Den eldre barokken i Norge – bygningenes former og rommenes ...

inn i 1700-årene. Verket inneholder store, elegant utførte kobberstikk som i
klare illustrasjoner viser proporsjoneringen av ordenene. 42 Den ble utgitt i
Holland 1619. Vignolas verk beholdt sin innflytelse på søyleordenenes
utforming trass i senere kritikk fra Palladio, og ble oversatt til russisk ved
hjelp av Giovanni Maria Fontana etter oppdrag fra tsar Peter 1. av Russland i
1706. 43 Som det påvises i denne avhandlingen var Fontana også virksom i
Norge.
Jaques Androuet du Cerceaus Livre d’Architecture (Paris 1559, Ny
utgivelse 1615) var rettet mot herregården, men med benyttelse av klare
villatyper, rikt illustrert med planer og aksonometriske oppriss. Han
forfransket kjente typer fra Serlio og viste mindre, symmetriske anlegg med
høye tak, takvinduer og hjørnetårn, mer rustika enn pilastre, lisener og søyler.
Stiliserte porttårn, vollgraver og bastionformer viser uttalte borgformer og
forbindelsen til herregården. Det franske viser seg spesielt gjennom urolige
sammensatte takformer og enetasjes bygningskropper.
Etter 1550 nådde manierismen Nord-Europa, de fleste steder nærmest i
direkte suksesjon med gotikken. Spesielt ble virkningen sterk av de
arkitektoniske fantasiene til Hans Vredeman de Vries (1527-c.1607) 44 og
Wendel Dietterlin (1550-1599). 45 Proporsjoneringssystemene og
søyleordenene ble tillagt stor vekt, men kun som skjelett for ekstreme former
for beslag/diamant-ornamentikk. Særlig hos Dietterlin ble arkitekturen blndet
med fantastiske elementer og sågar gotikk. Disse bøkene viste ikke
bygningsformer, og som forbilde fikk de størst innvirkning som dekorasjon
på kjente fasadetyper og i snekker/billedhuggerkunsten. Denne arkitekturen
må ha tilsløret klassisismen og ha bidratt til at bygningsformene først så sent
fikk fotfeste i Skandinavia og Tyskland. Stilen gikk over i bruskbarokke
dekorformer, og ble først umoderne i Danmark-Norge i 1670-årene.
Andrea Palladio (1508-1580): I Quattro Libri dell’Architettura (Venezia
1570) er blant vår tids mest kjente arkitekturtraktater. Hans virkelige
gjennomslag i Nord-Europa skjedde imidlertid ikke før i 1700-årene.
Betegnelsen ”hollandsk palladianisme” kan derfor synes upresis. 46
42
Det fantes imidlertid enkle og billige alternativer, som Coeckes ”Die Inventie der Colommen”
fra 1539 basert på en fransk Vitruviusoversettelse er et tidlig eksempel på. Krista de Jonge 1998.
43
Cracraft 1988:152f.
44
Vredeman de Vries, Hans: Pictores, statuarii, architecti, latomi, et quicunque principum
magnificorumque virorum memoriae aeternae inservitis, adeste. 1565. Utgitt på tysk 1577,1581.
Siste gang utgitt 1620.
45
Dietterlin, Wendel: Architectvra. Von Außtheilung, Symmetria vnd Proportion der Fünff
Seulen, und aller darauß volgender Kunst Arbeit, von Fenstern, Caminen ... Nürnberg 1598.
46
Terwen, J. J.:”Mag de architectuur van het Hollands classicisme “Palladiaans” genoemd
worden?” Nederlands Kunsthistorisch Jaarboek 33 (1982) pp. 169-189.
42