Den eldre barokken i Norge – bygningenes former og rommenes ...

Selv om de fire rom i første etasje omtales som kamre med egne mål og
det var ”fire skillerum” [skillevegger av bord]. Vestre del av Gyldenløves
samtidige residens i Larvik besto av ett stort rom som fikk oppdeling av
bordvegger. Man kan ikke utelukke at det var brede åpninger fra kamrene inn
i det vindusløse midtrommet, siden de to eksisterende innvendige
fyllingsdørene nevnt 1674 sannsynligvis var montert i forbindelse med
trappen, oppe og nede (”dører baade neden och ofuen”). Det er ikke sikkert
det skyldtes at bygningen var uferdig at det ikke var dører ellers. Bygningen
kunne i så fall være planlagt som et stort lysthus med en meget stor lystsal i
første etasje uten boligfunksjoner overhodet. Det var imidlertid en skorstein i
1674, og i 1700 omtales”Ildstederne” i flertall.
6.1.7 Funksjon
Bygningen var sikkert tiltenkt kortere opphold og fester spesielt om
sommeren. Den har som idé hatt både en form og funksjon beslektet med
Palladios Villa Rotunda.
I alle fall siden Christian 4.s tid var Bygdøy innrettet til dyrehage, og
denne fantes fremdeles da Gyldenløve oppførte sitt hus på gården, selv om
”Gierdisgaardene om Dyrehafuen er gandsche forfalden och dj andre
gierdisgaarder megit brøstfeldig, Jt gamelt huus udj Dyrehaugen tilforn
opbygt til Dyre huus er gandsche foraadnet.” 9 Dyrehagen kan ha vært
forutsetningen for bygningen. I England var dyrehager ved de større
herregårdene alminnelige siden middelalderen, og det fantes mange
kongelige eksempler. Dette har sikkert vært tilfelle også på kontinentet, og til
dels i Skandinavia, men er mindre drøftet enn i Storbritannia og var antagelig
i høyere grad en fyrstelig foreteelse enn adelig. 10 På 1500-tallet ble det der
oppført såkalte lodges i dyrehagene for å akkomodere herskapet og gjester
med et minimum av tjenere og formell omgangsform. 11 Disse var enkle i
planen men kunne ha en fantasifull arkitektonisk utforming: ”Free from
practical constraints and precedents that controlled the plan and appearance
of houses for regular living the lodge provided a vehicle for architectural
invention and experiment.” 12 Slike bygninger utformet som greske kors
forekom på slutten av 1500-tallet. 13 Dyrehagene lå imidlertid ofte i nær
tilknytning til herregården, og bygningstypen lodge var nær beslektet med
typen banqueting house: ”The point at which one shaded into the other was
9
Besiktigelsen 1682.
10
F. eks. Cooper 1999, Girouard 1978.
11
Betegnelsen kan vanskelig oversettes til norsk; ”jaktslott” virker søkt. Betegnelsen
”eremitage” lå mer i tidens uttrykksform.
12
Cooper 1999:115.
13
Girouard 1978:108.
164