Den eldre barokken i Norge – bygningenes former og rommenes ...

understøttet av grønne palmeblader og to gyldne overflødighetshorn fylt med
blomster. Meyers tre initialer H, C og M i ekte gull utsmykker røde ovale
kartusjer i de tre hjørner, hvilende på grått akantusløv flankert av grønne
palmeblader og kronet av en åpen gylden krone forgylt med ekte gull. I
hjørnene over kronene igjen, i det lysegrå hovedpartiet; hvilende på de
gyldne bånd som i hjørnene blir til volutter med rosa akantusløv, står
konkave grå sokler med et kandelabermotiv, omkring hvilke med røde bånd
er bundet opp to kryssende fakler og palmeblader. Over dette henger en
laurbærkrans. I det fjerde hjørnet har den store kappen fra kjøkkengruen
stukket opp, dominert rommet og brutt inn i komposisjonen, men toppen av
dekoren med faklene og laubærkransen er kommet med. Taklisten er kraftig
med bred rød staff, guloker hulkil forsiktig marmorert med grønt, og rød
karniss. Mellom profilleddene, veggen og himlingen er forgylte staffer.
Sengekammeret i appartementet mot veien (mot sydøst) har hatt et
bordtak som ligger lagret på folkemuseet. Man kan foreløpig bare gjette at
det har Christine Marie Bruns initialer i hjørnene, tilsvarende hennes manns i
det andre hjørnerommet. Forgemakket har hatt bjelketak; ensfarget lys grått
og staffert med sølv på staffene, som nå er sortoksidert. Takbordene her kan
ha vært ensfarget lys grå. I begge værelser henger laser av umalt lerret på
veggene. I forgemakket har det vært fotpanel. Mellom sovekamrene ligger en
garderobe med lyserøde tømmervegger og hvitt tak marmorert i blått.
Taklistene herfra befinner seg antagelig i rommene under.
Den lavere salen på den andre siden av midtgangen oppe er malt rosa
med limfarge. Taket er nå panelt så opprinnelig behandling er tildekket.
Kammeret innenfor er malt grått på veggene og taket er hvitt marmorert i
blått og rosa.
Etter besiktigelsen i 1774 var det i mansardetasjen samme grunnplan som
i etasjen under, men skilleveggene var utført av utmurt bindingsverk.
Ved realiseringen av Meyers gård og innbo fremkom det at han skyldte
Asmus Boyesen for dekoringen av gården. 55 Dessverre ser det ikke ut til at
regningen han sendte kommisjonen er bevart. Asmus Boyesen (Flensborg)
var født i Flensburg 1696; han tok borgerskap som maler i Kongsberg i 1725.
Boyesen kom til Kongsberg via Skien der han tok borgerskap februar 1725.
Han hadde da vært i Norge i 8 år, så han kan ha gått i lære her. 56
55
”… hvormeget oven bt. Maler for arbeide paa den nye Gaard kunde have at fordre..”
Riksarkivet. Rentekammeret. Realistisk ordnet avdeling. Bergverk pk. 9. Auksjon over
myntmester Meyers eiendom 1728.
56
Schilbred, C. S.: Borgerbok for Skien, Porsgrunn, Brevik, Langesund og Stathelle med
tilliggende distrikter 1714-1844. Brevik 1956:22. Borgermanntall Kongsberg 1732, 1735. Jon
524