Den eldre barokken i Norge – bygningenes former og rommenes ...

da det åpenbart må siktes til postamentene. 97 Ved hageinventariet fra 1743
nevnes heller ingen skulpturer, bare de 120 postamenter av gotlandsk
sandstein som er de balustrene som diskuteres under kapitlet om den nye
residensen. 98 Siden de aldri ble tatt i bruk ble de i stedet plassert rundt i hagen
som forseggjorte postamenter, vel først og fremst for blomsterpotter. Den
grevelige kirkestol i Larvik kirke (kirken ble innviet ved Gyldenløves bryllup
i 1677) var utsmykket med basunengler på gesimsen. Den ble satt opp i 1685
(evt. tidligere, men staffert da) og englene kan ha vært utført av Magnus
Berg. Stolen ble fjernet i 1860. 99
Smeden David Ridder skulle utføre en smijernsport etter tegninger levert
av Gyldenløve etter tilbud gitt 14.4.1685. 100 Den skulle utstyres med sirater,
liljer og 88 roser ”med sit tilbehør” Sannsynligvis var den imidlertid til den
planlagte grevelige gravkrypten under kirkens kor, og ikke til hagen, der det
senere omtales en stor stakittport. Lignende smijernsporter er senere kjent fra
gravkryptene under Vår Frelsers kirke i Christiania, bl.a. til Gyldenløves
halvbror generalløytnant Caspar Herman Hausmanns gravkrypt. 101 Over
døren, i muren, satt det alabastrelieffet med Gyldenløves våpenskjold før
sakristiet ble oppført i 1741. 102 Krypten ble ikke brukt av Gyldenløve, som i
1704 ble gravlagt i Vor Frue kirke i København. Kirken brant i 1728 og
Gyldenløves gravmonument utført av billedhuggeren Thomas Quellinus ble
da ødelagt. Monumentet ble utført allerede mellom 1689 og 1695 103 og kan
derfor ha vært tiltenkt Larvik kirke i utgangspunktet. 104
97
Jarlsberg og Larvik. A grevskapene II Larvik 3 Greven 31 Pakkesaker 3 Residensen 1677-
1807. Kopi av brev fra amtsforvalter Smith til overinspektør Fabricius 30.10.1773.
Overinpektøren skriver om besiktigelsen hva som ble medtatt: ”Inventario Træer, (orangerie
trærne undtagen) Statuer og videre”. Statuer er ikke nevnt i besiktigelsen, kun postamentene; da
redusert til 60.
98
Larvik museums arkiv. Gartneren C. A. Høppings hageinventarium tatt opp ved hans
tiltredelse 1743.
99
Larvik historie I:547.
100
Vedlagt Schrams brev av samme dato. David Ridder kan ha vært sønn av bilthuggeren
Christopher Ridder som Gyldenløve hadde brukt på Bygdøy Kongsgård – sikkert også til
skjæring av ovnsplater.
101
Til Just Høgs og Hausmanns kapeller. Nå i Kunstindustrimuseet i Oslo.
102
Larvik historie I:539.
103
Datering i Weilbachs kunstnerleksikon.
104
Det var 8 voksne lik og en del barnelik i den såkalte ”Høygrevelige Herskabs begravelse
under Kjercken” da kjelleren ble tømt ca. 1860. Alle lå i fornemme doble kister (Larvik historie
I: 567). Gyldenløves uekte sønn general Ulrichsdals familie ble gravlagt her (Larvik historie I:
539). Gyldenløves gravmonument i Vor Frue avbildet: Larsen, Axel: Dansk-Norske
heltehistorier. København 1894.
191