Den eldre barokken i Norge – bygningenes former og rommenes ...

grunnet avstanden til makt og innflytelse), hvilket kan være en interessant
sammenligning, men den tallrike adelen i Finland kommenteres ikke sett i
forhold til det påståtte norske ”vakuum” fremkommet ved ”fraværet av
adelsklasse.” Han omtaler ellers kun Rosendal og Herregården i Larvik, da
”Omtalen av dei norske slotta og adelsresidensane frå perioden må bli kort.”
Utsagnet om at ”Dei har liten plass i den delen av arkitekturhistoria som gjeld
nytida” vil jeg vende til at de isteden på mange måter danner grunnlaget for
nytidas bygningskultur. Om Rosendals vindeltrapp fra ca.1665 sier han:
”spranget frå den og til marmortrappene i dei danske slott er merkbart.”
Hvilke marmortrapper fantes ved danske slott før Christian 6.s tid?
Årsaken til den skjeve fremstillingen kan være at Nordhagen har basert
seg på Kristian Bjerknes’ doktoravhandling om bergenshuset i sin
fremstilling av hele landet, og ikke vurderer skillet mellom de jevne
byborgernes byggeskikk og overklassens arkitektur. 65
1.8 Avhandlingens disposisjon
Det innledende kapittelet presenterer avhandlingens emne, mål og hypotese
samt tidsperiode. Videre beskrives de benyttede kilder, valgte metoder og
utvalgsprinsipper for anlegg som er inkludert. Bakgrunnsinformasjon som
stil, samfunnsforhold, bygningsformer og planløsninger er diskutert.
De generelle diskusjonene i kapittel 2 til 5 har med henvisninger til
kapittel 6 til 14, der anleggene drøftes.
Kapittel 2 omhandler barokken i et internasjonalt og norsk perspektiv og
stilbegrepet sees i sammenheng med arkitektoniske uttrykksformer.
Arkitekturtraktatene, proposjoner og decorumbegrepet behandles.
En redegjørelse for relevante norske samfunnsmessige forhold i perioden
er gitt i kapittel 3. Dette omfatter forholdet til Danmark, den norske
statsforvaltningen under eneveldet og de økonomiske forhold. Stattholder
Ulrik Fredrik Gyldenløve er presentert samt forhold omkring rang og sosial
struktur. Forholdet mellom rang og til arkitekturuttrykk er diskutert.
Kapittel 4 omhandler bygningsformer og presenterer ni bygningstyper
som materialet er ordnet etter, med utgangspunkt i internasjonale typer.
Hovedvekten er lagt på bygningsformenes utvikling i Italia og Frankrike.
Åtte typer er definert og spredningen til andre land beskrevet, med vekt på
Nord-Europa. Den niende typen er definert ut fra andre forutsetninger.
I kapittel 5 diskuteres plantyper og planløsningene, bruken av rommene
og deres utvikling i Europa i forhold til Norge. Interiørenes karakter
beskrives.
65 Bjerknes, Kristian: Gamle borgerhus i Bergen. Bergen 1961.
30