Den eldre barokken i Norge – bygningenes former og rommenes ...

Endel (eller alle) av disse hageskulpturene kan spores tilbake til
auksjonen over myntmester Meyers bo på Kongsberg 1. juli 1728. 47 Der
kjøpte Deichmann nemlig følgende av hagesaker:”2 stoore Træebilleder”, ”4
mindre dito” og ”8 dito”. Disse var på Kongsberg taksert til henholdsvis 1
rd., 1rd. og 2 rd. hvilket vel forteller om størrelsen i forhold til hverandre.
Han kjøpte også ”11 blaa og hvide hauge potter” taksert til 2 rd. På auksjonen
etter ham i 1732 var det til salgs 9 blå og hvite hollandske urtepotter, så to
var vel blitt knust siden!
Smalere hagepartier flankerte den egentlige hagen. Treløkken var
antagelig betegnelsen på hagen på nordsiden. Navnet forteller vel at det har
stått frukttrær der. Nede ved Fjerdingen lå antagelig det geveksthuset som
først omtales i skiftet etter Hausmann i 1757, og som i branntaksten fra 1768
ble sagt å ligge på nordsiden. Selv om det ved auksjonen etter Deichmann i
1732 nevnes forholdsvis få potteplanter, og ikke geveksthus, bør det ha vært
et slikt hus i hagen. Deichmann hadde 9 blå og hvite hollandske urtepotter
med nelliker, en balje med et laurbærtre samt 22 potter med blomster etc.
Huset forekommer også på de eldste kartene. De to værelsene med kjeller i
tilknytning til dette som nevnes i branntaksten fra 1768 kan ha vært
gartnerens bolig. Ved Hausmanns skifte i 1757 satte gartneren Johan Carl
Geberlein opp en liste over hagens løsøre, som var meget omfattende. Først
da nevnes ”gevext- og orangehuset” med 225 eksotiske trær i potter og baljer
samt 170 potteblomster. 48 På auksjonen etter Mangelsen 1769 heter det
”Drivhuus”, så det er mulig det da iallefall delvis hadde skråtak av glass.
Alf Collett gir Hausmann æren for hagen, men han gis da også æren for
bygningen på denne tiden før Berg tilskrev den Tritzschler i 1945. At
Hausmann skal ha lagt om hagen kjenner jeg ingen belegg for. Det hevdes
også i Oslo byleksikon.
På sydsiden var et stort hageparti, ca. 30 meter bredt og i samme lengde
som hagen. Det dominerende her var tre store fiskedammer. Nedenfor disse
lå også et hus med et mindre hageparti nedenfor.
Ved auksjonen etter Mangelsen i 1769 var det da i hagen én stor og fire
mindre fiskedammer, drivhus samt kun 26 store og små frukttrær, mens det i
den tilliggende ”liden saakaldede Collett Have” var 160 frukttrær og
lysthus. 49
Hagen var en innelukket forstadshage, gjerdet inn av høye og solide
plankegjerder. På et kart er det vist plankegjerder rundt den sentrale hagen og
ytterligere et gjerde (eller stakitt) mot det nederste partiet i denne, samt
47
RA. Rentekammeret. Real. ordn. avd. Bergverk pk. 9.
48
Schnitler II 1916:78.
49
SA Oslo. Kra. pantebok 9a:324.
431