Den eldre barokken i Norge – bygningenes former og rommenes ...

og hevet til et arkitekturnivå tilsvarende bebyggelse ikke er lagt på i utlandet,
der tilstedeværelsen av ”høyverdig” arkitektur gjør det ”unødvendig.” Her
møter man den samme sammenblandingen mellom byggeskikk og arkitektur
som i norske stilkronologier. Forsinkelsene er gjort til spesifikt norske selv
om man møter dem i alle nasjoners provinsielle arkitektur og byggeskikk. Å
skille mellom arkitektur og byggeskikk i Norge har vært oppfattet som
problematisk. Man har forsøkt å definere arkitektur som byggverk tegnet av
arkitekter, hvilket ikke gjør skillet mindre problematisk siden man nærmest
fullstendig mangler kilder som forteller om slike deltok i
bygningsprosessene. 16
Betegnelsen byggeskikk har vært regnet som lokalt orientert og sterkt
normert med snevre grenser for individuell utfoldelse. Innarbeidede skikker
som huset utformes i forhold til gjelder imidlertid alle sosisalklasser. Arne
Lie Christensen mener byggeskikkbegrepet ikke bør begrenses til den
folkelige kulturen:”overklassens bygninger blir i for stor grad betraktet som
individuelle kunstprodukter og ikke som rammen omkring en livsform og
dermed går vi glipp av viktige kulturhistoriske aspekter”. 17
Samspillet mellom arkitekturen og den folkelige byggeskikken var en
prosess der byggeskikken sakte tok opp elementer fra arkitekturen samtidig
som det gamle ble beholdt. Nye elementer ble tatt opp av tekniske, praktiske
eller prestisjeårsaker. 18
Selv om menn vi etter begreper om deres akademiske utdannelse eller
store anseelse regner som arkitekter neppe sto bak mange av de her
omhandlede bygningene og anleggene, er de likevel utformet med store
individuelle forskjeller som tyder på at byggherrer/byggmestre har ønsket å
skape individuelle uttrykk fremfor å bygge likt som andre, og slik sett skiller
seg fra byggeskikk. 19 Prosjektene ble sannsynligvis ofte skapt som et
samarbeid mellom byggherren og byggmesteren, men ved noen anlegg har
det åpenbart vært engasjert (sannsynligvis Københavnske) arkitekter, selv om
disse neppe noen gang oppsøkte de norske byggeplassene – de var rene
designere. Dette gjelder Gyldenløves nye residens i Larvik (Larvik 2, 1698-
1699, kap. 7.2) og utvilsomt Bygdøy kongsgård (Bygdøy 3 1733, kap. 14.3).
På Jarlsberg (påbegynt 1683, kap. 8.1) tyder tilstedeværelsen av en modell på
16
Lars Roede har behandlet grensen mellom arktektur- og byggeskikkbegrepet. Roede,
Lars:”Byggeskikken- kan arkitektene ta ansvaret for den?” Arkitektur i Norge. Årbok 1992:30-37
17
Christensen, Arne Lie: Den norske byggeskikken. Hus og bolig på landsbygda fra middelalder
til vår egen tid. Oslo 1995:31,32.
18
Christensen 1995:31,32.
19
I så fall er det da et ønske om å bygge likt som en overordnet, jfr. Gyldenløves residens i
Larvik (1674).
36