Den eldre barokken i Norge – bygningenes former og rommenes ...

Noen få er ikke vist som rekonstruksjoner fordi det ikke har vært mulig å
skaffe tilstrekkelige kilder. 13
Målet har vært å rekonstruere fortidens situasjon etter kildetilfanget. Å
rekonstruere er avhandlingens fremste mål: ”wie es eigentlich gewesen ist.” 14
Intellektuelt sett er tolkningen av hvorfor objektet var slik det mest
interessante, men også det minst verifiserbare. Tolkningen bygger på
rekonstruksjonen, som ideelt fremstiller egenskaper ved objektet slik det var.
Rekonstruksjonene fremstår som basis for teorier ettersom et bredere syn på
materialet er blitt etablert. Sammenligninger på et større grunnlag gir
gjenkjennelige mønstre i utforming og planløsninger. Flere av
enkeltobjektene er imidlertid interessante som selvstendige arkitekturverker
og jeg har lagt vekt på å beskrive dem helhetlig.
Den historiske typologi (bygningsformene) og refleksjoner om
værelsenes bruk og sammensetning (planløsning) er fremkommet ved
sammenligning med europeiske eksempler og teori man i samtiden la vekt på.
Sammenligningen med internasjonale forskningsresultater skjer for å gi en
plausibel forklaring på hva som kan ha influert objektene og deres utforming.
Også andre norske eksempler utenfor avhandlingens utvalgte ”case studies”
er trukket inn for sammenligning.
Typologien brukes til å forklare bygninger og anleggs ytre form. Fremfor
å omtale anleggene kronologisk har jeg ordnet dem etter hovedbygningens
form. Dette setter dem i en sammenheng og et perspektiv mer naturlig enn
tidspunktet for oppførelsen. Kvalitative teorier om årsaker til typers eller
formers anvendelse blir fremlagt, men materialet er begrenset og de vil kunne
fremstå som spekulative.
Planløsningene er ved siden av bygningens ytre form det som er forsøkt
rekonstruert i størst grad, alle steder er dette vist i tegning.
Det har vært nødvendig å kombinere opplysninger fra forskjellige kilder.
Mange av bygningene som er drøftet eksisterer ikke lenger, og de som
eksisterer er alltid endret eller redusert i forhold til den opprinnelige
situasjon. Kildesituasjonen er svært varierende for de forskjellige objekter.
Hva som er bevart av skriftlig materiale er ofte avhengig av eiernes juridiske
disposisjoner. Bilder og kartmateriale kan forekomme hyppigere ved
nærheten til byer, men er skuffende sjeldne.
Primærkildene er bygningene (når de eksisterer), og dokumentene som
beskriver dem. Bygningene i seg selv er den viktigste kilden når de er bevart.
Bygningene er også de mest pålitelige kildene, men de bygningsarkeologiske
sporene som viser endringer er vanligvis skjult. Den kvantitative metode fra
13
Direktørgården på Røros, Eskeviken og etasjeplaner for Bærums verk og Hafslund.
14
Leopold von Ranke (1795-1886).
14