Den eldre barokken i Norge – bygningenes former og rommenes ...

godt hushold. Den før nevnte kommissarius Hans Hansen Rosencreutz som i
følge Gyldenløve ville misunne Høg hans nye hage, bygget på Hovedtangen
et palé med fløyer og paviljonger for hester og kyr. Det skjønne og nyttige
forenet var et samtidig ideal.
11.2.6 Hagen
Hagen var omgitt og underdelt av høye plankegjerder, unntatt på den siden
der hagen vendte mot de nye kjellerne med den gamle hovedbygningen ved
siden av, hvor det var et tilsvarende høyt stakitt, som tillot innblikk i hagen.
Gjerdene var antagelig malt med rødbrunt i tjære slik de var i den senere
hagen. I hagekunsthistorien forbinder man ofte disse tette plankegjerdene
med renessansen av stilistiske årsaker, selv om det er åpenbart at de hadde en
praktisk funksjon i et kaldt og vindfullt klima, for å beskytte mot vind og
trekk, og som støtte for espalierte frukttrær som fersken, som ikke kunne
kultiveres frittstående. Det nevnes merkelig nok ikke espalierte trær langs de
kilometerlange plankegjerdene i Høgs hage. I hageanlegget som etterfulgte
det i 1733 nevnes de i høy grad. Det er mulig fruktrær kan ha vært espalierte
uten at det er nevnt spesielt.
Mellom kjelleren og hagen var et langt og smalt åpent areal som en
spasergang, antagelig sand- eller gruslagt. Hagens inngang var en dobbel
stakittport. Grusen var vel den som senere ble brukt her; den for distriktet
vanlige ”skjæl”, d.v.s. knust alunskifer, mørkegrå av farge. 36 Gjennom
hagens stakittport kom man først inn i lystkvarteret, flankert av to identiske
oransjerier eller geveksthus som sto mot hverandre. De to lystkvarterene må
ha vært ganske små, og var omgitt av en lav teglsteinsmur. På denne satte
man ut potter fra oransjeriene om våren. I lystkvarterene sto i 1715 da hagen
var i fremskredent forfall et syrintre, 37 et ”tyrkisk” rosentre 38 og ni
morelltrær. Morellene omga kvarterene. 39 Lystkvarterene kan ha vært som en
”sunken garden” med teglmurene som forstøtningsmur omkring. Dette ville
forklare bruken av teglmur i parterret som ellers synes uvanlig. Også
Quintinie brukte dette motivet i sin Potager du Roi der midtpartiet var
terrassert og forsenket.
De to oransjeriene som flankerte lystkvarterene var hvert utstyrt med to
kamre, et i hver ende, med det virkelige oransjerirom i mellom. I desember
36
Andre lysere typer, elvegrus og skjellsand ble antagelig også anvendt.
37
Syrinen kom visstnok til Wien fra Konstantinopel i 1560-årene. Skard har første gang
registrert syrin hos Hausmann i Mangelsgården i 1757 (Skard 1963:132).
38
At rosen betegnes som ”tyrkisk” betyr antagelig at det var den gule Rosa Foetida, som i
Sperlings planteliste kalles Rosa Turcia. Christensen 1999:362
39
Et stakitt eller en balustrade omga lystkvarterene i 1715, men de kan være tatt fra fruens hage,
der det da manglet i forhold til tidligere takster.
469