02.05.2013 Views

Den eldre barokken i Norge – bygningenes former og rommenes ...

Den eldre barokken i Norge – bygningenes former og rommenes ...

Den eldre barokken i Norge – bygningenes former og rommenes ...

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

Han fikk altså ikke borgerskap i Bergen, men reiste tilbake til et mer<br />

lukrativt marked.<br />

I 1703 ankom Fontana St. Petersburg sammen med en gruppe på fire<br />

andre bygningskyndige italienere, samt arkitekten Domenico Trezzini (som<br />

da hadde vært i den danske kongens tjeneste i ca. 5 år 337 ), en fransk stukkatør<br />

<strong>og</strong> en dansk ingeniør, osv. til sammen 10 personer som i København var<br />

engasjert av den russiske ambassadøren Andrej Petrovic Izmailov ved en<br />

kontrakt datert København 1. april 1703: 338<br />

”<strong>Den</strong> 27. juli 1703 rapporterte voivod 339 i Archangelsk Vasilij Rsjevskij<br />

at ”der ankom fra havet med et pass fra ambassadør Andriej Ismailov, 10<br />

utlendinger”. Blant dem <strong>–</strong> en mester i gipsmakeri P. <strong>Den</strong>nij, mester i<br />

tilvirkning av ”militære bajonetter <strong>og</strong> kniver” S. Lubatje, lege P. Passie,<br />

mester i tilvirkning av kniplinger P. Pallande ”krøller-frisør” I. Pigeon,<br />

mestre i tilvirkning av gips, bygging av militære telt <strong>og</strong> festninger Galeas<br />

Quadro, Domenico Rusco, Giovanni Mario Fontana <strong>og</strong> festningsingeniør B.<br />

Scala, den sistnevnte uten formell kontrakt. Deres arkitektfaglige leder var<br />

Domenico Trezzini.” 340<br />

Tilstedeværelsen av Galeos Qvadro (i.e. Gallias Qvadrat) identifiserer<br />

etter all sannsynlighet den russiske Giovanni Maria Fontana som den norske.<br />

De to må ha kommet på skipet i Bergen. Gruppen reiste direkte til Moskva:<br />

”<strong>Den</strong> 22. august ankom utlendingene med Trezzini i spissen<br />

utenriksministeriet i Kreml i Moskva. I de ministerielle dokumenter fra den<br />

tid står det: ”Under forhøret sa mesteren Trezzini at han het til fornavn<br />

Domenico. Peter I., som på dette tidspunkt oppholdt seg i Sankt Petersburgområdet,<br />

fikk beskjed om at mestrene ankom, <strong>og</strong> han beordret at de skulle tas<br />

vel i mot.” Trezzini <strong>og</strong> Scala ble deretter kalt til St. Petersburg som ble<br />

grunnlagt samme år. 341<br />

Fontana kan ha fulgt Trezzinis forbehold om oppholdet i Russland <strong>og</strong><br />

reiste i stedet til Bergen, men må siden ha ombestemt seg etter sin påfølgende<br />

manglende suksess der: ”… 1. april 1703, en vårdag mens de russiske<br />

337<br />

”… den tessinske historikeren Oldelli kalte ham ”den berømte ingeniør ved det danske hoff”,<br />

<strong>og</strong> den russiske ambassadør A. P. Ismailov karakteriserte ham overfor tsar Peter I. som ”både<br />

ingeniør <strong>og</strong> arkitekt.” Lisaievitch 1986:10.<br />

Takk til professor dr. techn. Halina Dunin-Woyseth ved Arkitektur- <strong>og</strong> designhøgskolen i Oslo<br />

som oversatte fra russisk til norsk tekstene fra:<br />

Lisaievitch, I. I.: Domeniko Trezini, Leningrad 1986:10-15.<br />

338<br />

Weilbach 1947. Trezzini var født ca. 1670 i Astano, kanton Ticino i Sveits. Død i St.<br />

Petersburg 1734.<br />

339<br />

Voivod = kommandant.<br />

340<br />

Lisaievitch 1986:11-12.<br />

341<br />

Cracraft, James: The Petrine Revolution in Russian Architecture. Chicago 1988:141.<br />

262

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!