Den eldre barokken i Norge – bygningenes former og rommenes ...

More documents

Recommendations

Info

Poulsengården i Kragerø, oppført ca. 1711 av Anna Adeler, Peder Poulsens enke. Takster 1765-1797 <strong>og</strong> ildstedskatten 1812. Rekonstruksjon ved forfatteren. M:1:500.
KAP.14.2 POULSENS GÅRD LVII
Page 1 and 2:
Lars Jacob Hvinden-Haug Den eldre b
Page 3:
Forord Jeg vil takke min hovedveile
Page 6 and 7:
4.14 ”Det norske hus”-typen ...
Page 9 and 10:
1 Innledning 1.1 Avhandlingens emne
Page 11 and 12:
1.2 Avgrensningen i tid Perioden av
Page 13 and 14:
diskutert utover planform i norsk s
Page 15 and 16:
ygningshistorisk forskning (bygning
Page 17 and 18:
Plantegningene jeg har utarbeidet v
Page 19 and 20:
studiet ikke automatisk tilsi en he
Page 21 and 22:
også kort, men igjen ikke som anne
Page 23 and 24:
1.7.3 Bygningsformene Oversikten be
Page 25 and 26:
Michael Dennis i Court and Garden (
Page 27 and 28:
Mangelsgården omtaler Lexow som et
Page 29 and 30:
Stend nevnes ikke bygninger oppfør
Page 31 and 32:
I kapitlene 6 til 14 diskuteres anl
Page 33 and 34:
gruppering, og en utvikling av plan
Page 35 and 36:
2.2 En norsk barokk? Stilbegrepet k
Page 37 and 38:
at det forelå et prosjekt utarbeid
Page 39 and 40:
Byggherrenes og håndverksmestrenes
Page 41 and 42:
46 og 30 f. Kr.). Vitruvius beskrev
Page 43 and 44:
Paradoksalt nok ble Palladio først
Page 45 and 46:
Anthoine Le Pautres Les Oeuvres D'A
Page 47 and 48:
anbefalte for rom uten hvelv (forho
Page 49 and 50:
Palladio brukte kommensurable forho
Page 51 and 52:
statstjeneste og jurister samt tils
Page 53 and 54:
tilfelle synes det mer som et teore
Page 55 and 56:
3 Norge i perioden 1660-1733 Embets
Page 57 and 58:
Frem til 1662, da lenene ble erstat
Page 59 and 60:
danske adelsmenn stillinger, men fl
Page 61 and 62:
embetsmenn og kjøpmenn i Norge som
Page 63 and 64:
hjemlandet enn oberst og jegermeste
Page 65 and 66:
olle i Norge enn i de fleste andre
Page 67 and 68:
døtre i mer eller mindre arrangert
Page 69 and 70:
fortelle om en sammenheng mellom de
Page 71 and 72:
Rike, men ubetitlede kjøpmenn ser
Page 73 and 74:
å være forenklet i eldre forsknin
Page 75 and 76:
sorenskrivere, fogder, jernverk sam
Page 77 and 78:
landstedet smeltet sammen til en su
Page 79 and 80:
sophistication and rural simplicity
Page 81 and 82:
Fordi de formale typene har utvikle
Page 83 and 84:
er søkt gjenskapt er Villa Medici
Page 85 and 86:
tårnformede dueslaget splittet han
Page 87 and 88:
. Blokkformede i to etasjer med sø
Page 89 and 90:
I første halvdel av 1500-tallet ek
Page 91 and 92:
champs”, som i gode tresnitt med
Page 93 and 94:
Ved Château de Balleroy (Mansart 1
Page 95 and 96:
Økonomifunksjonene måtte her ligg
Page 97 and 98:
Joachim Heinrich von Vieregg (1610-
Page 99 and 100:
Portikusvillaypen forekommer i mate
Page 101 and 102:
over hele Europa. 93 Anleggsformen
Page 103 and 104:
Kaupanger i Sogn (1670-årene?) (ka
Page 105 and 106:
1652 er et tidlig eksempel på samm
Page 107 and 108:
4.12 Enkelthustype Palladios og Sca
Page 109 and 110:
Strelna utenfor St. Petersburg (ark
Page 111 and 112:
på Hans Colbjørnsens gård Eskevi
Page 113 and 114:
De sammensatte bygningskroppene som
Page 115 and 116:
Russland klassisistisk arkitektur i
Page 117 and 118:
Francois Mansart 153 i Paris skal v
Page 119 and 120:
her enn i Danmark, Nord-Tyskland og
Page 121 and 122:
5 Planløsninger og interiører Pla
Page 123 and 124:
Hun hadde stor innflytelse i sin sa
Page 125 and 126:
gemein Galerien (hh) nennen.”…
Page 127 and 128:
5.1.3 Planløsningene ved Københav
Page 129 and 130:
Da Gyldenløve flyttet inn som stat
Page 131 and 132:
Den svenske overstattholder friherr
Page 133 and 134:
5.2.2 Midtsalplanen Det er imidlert
Page 135 and 136:
Mangelsgården i 1757 kalles ”Hav
Page 137 and 138:
(slik skikken var i Frankrike). 65
Page 139 and 140:
eldre betegnelse på cabinet, en be
Page 141 and 142:
ygningen, og heri ligger det kanskj
Page 143 and 144:
og hall i England, mens salle haute
Page 145 and 146:
plassert ”paa en bequemmeligen og
Page 147 and 148:
”Rouansk stribet ulden Tøy” p
Page 149 and 150:
Wibe i Christiania 1732, 125 og hos
Page 151 and 152:
forgemakk samt markgrevinnens sovek
Page 153 and 154:
Dignity”. 148 Grønt ble brukt i
Page 155 and 156:
sto ferdig), en fargesetting som be
Page 157 and 158:
Plafondmaleri malt på lerret monte
Page 159 and 160:
jour.” 177 Det er da svært tidli
Page 161 and 162:
6 Sentraltypen 6.1 Bygdøy 1. Gylde
Page 163 and 164:
Afdeelt.” Lagretten mente det vil
Page 165 and 166:
not always clear.” 14 Banquet i t
Page 167 and 168:
6.1.9 Anlegg De to uthusfløyene bl
Page 169 and 170:
Dette er den eneste kjente bevisste
Page 171 and 172:
fargesettingen henspeilte på gul s
Page 173 and 174:
Løsningen på salens flankerende k
Page 175 and 176:
ygningen generelt ”herregården
Page 177 and 178:
porten i svalgangens yttervegg. 35
Page 179 and 180:
Bygningen tjente formålet med tils
Page 181 and 182:
takbjelkene ellers er annen hver al
Page 183 and 184:
malt i brunt og gult imellom (fig.
Page 185 and 186:
etter et øyenvitnes utsagn). 71 Al
Page 187 and 188:
hvilket det neppe var her. Størrel
Page 189 and 190:
7.1.12 Hagen Residenshagen i Larvik
Page 191 and 192:
da det åpenbart må siktes til pos
Page 193 and 194:
anlagt er ukjent. Det nevnes ikke i
Page 195 and 196:
Hvor i hagen orangeriet lå er ukje
Page 197 and 198:
Foran steinhusets tomt, som var en
Page 199 and 200:
Selv om hagen i Larvik hadde sine d
Page 201 and 202:
7.2 Larvik 2. Den nye residensen By
Page 203 and 204:
sannsynligvis i vanlig etasjehøyde
Page 205 and 206:
Slik gavlpryd, men sannsynligvis av
Page 207 and 208:
Arthur antagelig omkring 1704. 174
Page 209 and 210:
hadde vært i Larvik før vites ikk
Page 211 and 212:
med muringen starte: ”den dass Ha
Page 213 and 214:
midtgang i første etasje. At salen
Page 215 and 216:
18.-30.9.1699 ble ”de henderste f
Page 217 and 218:
7.2.11 Senere historie Etter sitt b
Page 219 and 220:
evet samtidig som østfløyen, men
Page 221 and 222:
Her er imidlertid få spor av samti
Page 223 and 224:
med brunlige fugler. Det har hvite
Page 225 and 226:
dodenkop og noe sort. Her er også
Page 227 and 228:
Tollnes og Eriksson hevder i sin ar
Page 229 and 230:
7.4 Hovin i Aker (Oslo) Hovedbygnin
Page 231 and 232:
tårn på en av uthusbygningene. Ur
Page 233 and 234:
Gangen gikk tvers gjennom huset fra
Page 235 and 236:
7.4.8 Forbilder Med sin asymmetrisk
Page 237 and 238:
Alternativt kan alléen ha vært en
Page 239 and 240:
7.5 Austad i Skoger (Drammen) Bygni
Page 241 and 242:
sannsynligvis ikke endret mye, men
Page 243 and 244:
Det omtales ellers en temmelig stor
Page 245 and 246:
7.6.5 Takform Taket er valmet med e
Page 247 and 248:
ygninger av typen i Porsgrunn og Br
Page 249 and 250:
7.7.3 Dimensjoner Bygningen var ett
Page 251 and 252:
Som Herregården i Larvik og Borges
Page 253 and 254:
7.7.10 Senere historie Bygningen bl
Page 255 and 256:
gitt dem lønn for arbeidene ved ka
Page 257 and 258:
7.8.5 Takform Taket var tekket med
Page 259 and 260:
I København og omegn ble i tiden f
Page 261 and 262:
temmelig stor del med dennem partic
Page 263 and 264:
militære styrker holdt på å forb
Page 265 and 266:
7.9 Moldegård ved Molde Bygningen
Page 267 and 268:
de tre inneholdt storstuen, dobbelt
Page 269 and 270:
Balustraden som skiller karnappet f
Page 271 and 272:
7.10 Maartmanngården i Bergen Apot
Page 273 and 274:
7.10.4 Fasade Bygningen hadde to sm
Page 275 and 276:
forenkling av anlegget, da hagen ne
Page 277 and 278:
7.11 Nedre Ljan i Aker (Oslo) Anleg
Page 279 and 280:
i utmurt bindingsverk er hvitkalket
Page 281 and 282:
Vestfløyen Vestfløyen sto paralle
Page 283 and 284:
kapper. De syv skilderiene ble hold
Page 285 and 286:
7.11.9 Hagene Det var to hager på
Page 287 and 288:
lå hynder til en båt. Lysthuset k
Page 289 and 290:
grevskapet. Den tidligere lensherre
Page 291 and 292:
estilling fra hoffet som besto av 1
Page 293 and 294:
Jarlsberg hadde i hovedfløyen den
Page 295 and 296:
fruktkammeret, som kan være det no
Page 297 and 298:
med naborommene mot øst. Det enest
Page 299 and 300:
ostindiske gjenstander; bord eller
Page 301 and 302:
spesifisert i listen over senger. M
Page 303 and 304:
som sto i birkerettsalen og det øs
Page 305 and 306:
le bygget for Wedels eldste sønn g
Page 307 and 308:
Allésystemet Allébeplantningene k
Page 309 and 310:
Langs fjorden ønsket greve Fredrik
Page 311 and 312:
form, det var den alminnelige beteg
Page 313 and 314:
Den lange dam Det henvises til to h
Page 315 and 316:
greven innvilget beløpet det ville
Page 317 and 318:
269). 101 Mollet kaller en tilsvare
Page 319 and 320:
holdt en skytte [jeger] på gården
Page 321 and 322:
Rosencreutz kom til Norge i 1677. H
Page 323 and 324:
8.2.4 Fasade Bygningen var hvitkalk
Page 325 and 326:
staller og låver i direkte sammenh
Page 327 and 328:
unngå spionasje, da fremmede gesan
Page 329 and 330:
overdro han Tomb til sin svigersøn
Page 331 and 332:
siste løsningen. Berg observerte i
Page 333 and 334:
løkker av toller Franz Jørgensen
Page 335 and 336:
denne var del av en eldre hovedbygn
Page 337 and 338:
Vi har foto av værelsene tatt ca.
Page 339 and 340:
Listverket og dørene i værelsene
Page 341 and 342:
ettslig virkning for bygningers utt
Page 343 and 344:
Målene på bygningen viser at Rose
Page 345 and 346:
noe senere. Sistnevnte beskriver im
Page 347 and 348:
inngikk som del av salen før den b
Page 349 and 350:
og på Stend i Fana (fig. 297). 42
Page 351 and 352:
omfattet også setegårdene Mel og
Page 353 and 354:
I et av de nederste kvarterer lå
Page 355 and 356:
9.3 Skøyen i Østre Aker (Oslo) By
Page 357 and 358:
hjørnestue er det ikke dobbel tøm
Page 359 and 360:
tallet. Komitéen besto bl. a. av r
Page 361 and 362:
9.3.6 Plan Gjennomkjørselen har de
Page 363 and 364:
opprinnelige. Erdmann påviste dett
Page 365 and 366:
sperlagen og gamle moers falblader
Page 367 and 368:
værelset var i bruk som dagligstue
Page 369 and 370:
sidefløyer, med portrom eller gjen
Page 371 and 372:
9.4 Tøyen i Aker (Oslo) Hovedbygni
Page 373 and 374:
1679. 118 Bygningen er derfor tidli
Page 375 and 376:
”Statens gamle bygninger”. 129
Page 377 and 378:
9.4.5 Takform Hovedfløyen hadde sa
Page 379 and 380:
undersøkelse fordi det var for hur
Page 381 and 382:
antagelig først og fremst under pa
Page 383 and 384:
den innhegnet av stakittverk og had
Page 385 and 386:
9.5 Bærums verk Den store hovedbyg
Page 387 and 388:
tilknyttet verkets ovnsproduksjon.
Page 389 and 390:
løvganger med to ulike boskettrom
Page 391 and 392:
som kan ha vært åpne opprinnelig,
Page 393 and 394:
9.7 Stend i Fana Stends hovedbygnin
Page 395 and 396:
garderobe var malt rosa, i toalettr
Page 397 and 398:
Et kart fra 1776 viser ladegården
Page 399 and 400:
fasaden utkraget en stokkebredde. 1
Page 401 and 402:
(”linkammerset”) samt for enden
Page 403 and 404:
av den praktfulle Kjørbokaminen fr
Page 405 and 406:
9.9 Milde i Fana Hovedbygningen på
Page 407 and 408:
ytterligere underbygget ved at den
Page 409 and 410:
nåværende stuen på sydsiden vest
Page 411 and 412:
ser ikke ut til å være dokumenter
Page 413 and 414:
9.9.10 Senere historie Kammerråden
Page 415 and 416:
datter ble gift med den rike godsei
Page 417 and 418:
9.10.7 Plan Bygningen er dokumenter
Page 419 and 420:
imidlertid silhuetten av en herreg
Page 421 and 422:
10.1.4 Fasade Bygningen har utvilso
Page 423 and 424:
også hatt midtgang som dagens sydf
Page 425 and 426:
10.1.7 Interiør Etter Tritzschlers
Page 427 and 428:
portretter over kaminen 27 , og på
Page 429 and 430:
10.1.9 Forbilder I likhet med paris
Page 431 and 432:
Endel (eller alle) av disse hagesku
Page 433 and 434:
huse kong Frederik 5. i Mangelsgår
Page 435 and 436:
1750-årene. 62 Det er hagen og par
Page 437 and 438:
ukte gården selv i 1678 og 1681 (s
Page 439 and 440:
10.2.5 Takform Bygningen hadde valm
Page 441 and 442:
1741, 82 men bør være utført av
Page 443 and 444:
kornlofter. Stallen må i så fall
Page 445 and 446:
10.3 Hafslund i Skjeberg Gården er
Page 447 and 448:
Ole Fredrik Hvinden-Haug fremsatte
Page 449 and 450:
Dette er særlig verdifullt på Haf
Page 451 and 452:
etraktes som et frittliggende lysth
Page 453 and 454:
jelkelag etter brannen. Jeg går ut
Page 455 and 456:
Trappen gikk etter brannen opp i sa
Page 457 and 458:
utgang fra en hagestue i sokkeletas
Page 459 and 460:
11 Trefløyet type med separate fl
Page 461 and 462:
Lemfort som ville ha oppreisning fo
Page 463 and 464:
11.1.6 Plan Hovedbygningen på Smes
Page 465 and 466:
terrenget ytterst i hagens sydende
Page 467 and 468:
11.2.2 Datering Gyldenløve skrev i
Page 469 and 470:
godt hushold. Den før nevnte kommi
Page 471 and 472:
mens de ytre var av rips og stikkel
Page 473 and 474:
11.2.7 Forbilder Når man sammenlig
Page 475 and 476:
lå på en egen holme og besto av t
Page 477 and 478:
Garmann. 58 Samme år reiste han op
Page 479 and 480:
De utvendige bindingsverksveggene h
Page 481 and 482:
11.3.8 Forbilder Jeg vil hevde at W
Page 483 and 484:
med syngende fugler: smaken, følel
Page 485 and 486:
11.4 Ringnes i Stange Bygningen er
Page 487 and 488:
11.4.7 Interiør Frem til en ombygn
Page 489 and 490:
12 Sammensatte palladianske typer 1
Page 491 and 492:
12.1.4 Fasade Bygningen er av Gutho
Page 493 and 494:
I 1766 ble gården taksert og besik
Page 495 and 496:
12.1.8 Hagen Hageanlegget ved Kommi
Page 497 and 498:
Jens Grønbech 27 var født på Str
Page 499 and 500:
annet enn bygningen slik den faktis
Page 501 and 502:
I annen etasje var i hovedfløyen a
Page 503 and 504:
ikke i sidebygningen). Å legge kj
Page 505 and 506:
sidebygningen som beskrives i 1799
Page 507 and 508:
13 Enkelthustypen 13.1 Direktørgå
Page 509 and 510:
13.1.2 Datering Det er sannsynlig a
Page 511 and 512:
arkitekturforlegg så sent som 1755
Page 513 and 514:
13.2 Meyergården på Kongsberg Mey
Page 515 and 516:
De manglende sølvpostene beløp se
Page 517 and 518:
13.2.3 Dimensjoner Bygningen måler
Page 519 and 520:
13.2.5 Takform Meyergården hadde N
Page 521 and 522:
Takbjelkene i annen etasje er kun p
Page 523 and 524:
ommet til sengekammer og det lille
Page 525 and 526:
Sannsynligvis kom han til Kongsberg
Page 527 and 528:
ellers. Det var en stor mynt- og me
Page 529 and 530:
13.2.11 Hagen På vestsiden var det
Page 531 and 532:
med instrumental Musiqve og sang sa
Page 533 and 534:
14 ”Det norske hus”-typen 14.1
Page 535 and 536:
på de gårder som rike kjøpmenn o
Page 537 and 538:
strandstedet Haldens befolkning. 14
Page 539 and 540:
14.2 Poulsens gård i Kragerø Bygn
Page 541 and 542:
ovner og ”aabne Boer under”. 27
Page 543 and 544:
14.3.2 Datering Bygningen er oppfø
Page 545 and 546:
sandsteinen med denne fargen for å
Page 547 and 548:
undersøkelse. Fargeundersøkelsene
Page 549 and 550:
med spontrekk, men at de som finnes
Page 551 and 552:
ådring er imidlertid også kjent p
Page 553 and 554:
utforming og hagens langstrakte for
Page 555 and 556:
Midt i kongsgårdens forgård stod
Page 557 and 558:
oppleves innenifra. På Bygdøy vil
Page 559 and 560:
disse arealene faktisk markert som
Page 561 and 562:
sukkertopper eller pyramider. 106 K
Page 563 and 564:
Dette hadde en lengde på et parogt
Page 565 and 566:
Kongeskogen, rett bak Strømsborg.
Page 567 and 568:
14.3.12 Senere historie Da den nors
Page 569 and 570:
Byggherrenes status eller rang var
Page 571 and 572:
Spesifikke funn Ukjente anlegg fra
Page 573 and 574:
Videre forskning Bevarte anlegg som
Page 575 and 576:
Litteraturliste Aachen, Sven Tito:
Page 577 and 578:
Bakke, Harald: Id herred. En græns
Page 579 and 580:
Brænne, Jon: Dekorasjonsmaling i N
Page 581 and 582:
Eidhammer, Nils: Studiar kring offi
Page 583 and 584:
privata (1641), Augsburg und Ulm, (
Page 585 and 586:
Hopstock, Carsten: ”Gamle lystgå
Page 587 and 588:
Koch, Peter: “Palla-a-maglio. Et
Page 589 and 590:
Malmborg, Boo von: Martin Mijtens d
Page 591 and 592:
Ottenheym, Koen: Philips Vingboons
Page 593 and 594:
Schnitler, Carl W.: Norske Haver i
Page 595 and 596:
Suhm, P. F.: ”Mandtal over Adelen
Page 597 and 598:
Waddy, Patricia: Seventeenth-Centur
Page 599 and 600:
Register Adeler, Anna;67; 537 Adele
Page 601 and 602:
Borgestad i Gjerpen (Skien);168; 24
Page 603 and 604:
Det norske hus på Hirscholm slott,
Page 605 and 606:
Hansen, Hans;192; 318; 412; 432; 46
Page 607 and 608:
Karl 10. Gustaf av Sverige;174 Kaup
Page 609 and 610:
Løvenhjelm, Hans von;401 Løvenski
Page 611 and 612:
Plessen, Eleonore Hedvig von;540 Po
Page 613 and 614:
Sem (Jarlsberg);17; 100; 136; 137;
Page 615 and 616:
Ulleland i Eiker;100; 246; 250 Ulle
Page 617 and 618:
Appendiks 1. Omtalte anlegg i krono
Page 619 and 620:
2. Katalog over vurderte anlegg ¤:
Page 621 and 622:
Vøyen i Bærum, Johan eller Henrik
Page 623 and 624:
Rekonstruksjoner København slott..
Page 626 and 627:
København slott 1707. Utsnitt av 2
Page 628 and 629:
Akershus slott etter Hannibal Sehes
Page 630 and 631:
Akershus slott etter Hannibal Sehes
Page 632 and 633:
Bygdøy 1. Bygning på Bygdøy kong
Page 634 and 635:
Larvik 1. Residensen i Larvik ”He
Page 636 and 637:
Larvik 1. Residensen i Larvik ”He
Page 638 and 639:
Charlottenborg i København oppfør
Page 640 and 641:
Larvik 2. Residenshagen i Larvik me
Page 642 and 643:
Larvik 3. Herregården i Larvik ett
Page 644 and 645:
Larvik 3. Herregården i Larvik ett
Page 646 and 647:
Residensen i Larvik, ”Herregårde
Page 648 and 649:
Hovin i Aker, oppført ca 1664 av J
Page 650 and 651:
Austad i Skoger, oppført ca. 1697
Page 652 and 653:
Borgestad i Gjerpen, oppført ca. 1
Page 654 and 655:
Landfall i Lier, oppført 1703 av M
Page 656 and 657:
Stiftsgården i Bergen, oppført 17
Page 658 and 659:
Moldegård ved Molde, oppført ca.
Page 660 and 661:
Maartmanngården i Bergen, oppført
Page 662 and 663:
Nedre Ljan i Aker, oppført i flere
Page 664 and 665:
Nedre Ljan i Aker utbygget ca. 1722
Page 666 and 667:
Jarlsberg i Sem, oppført 1684-ca.
Page 668 and 669:
Page 670 and 671:
Page 672 and 673:
Page 674 and 675:
Page 676 and 677:
Rosencreutzgården på Hovedtangen
Page 678 and 679:
Page 680 and 681:
Page 682 and 683:
Page 684 and 685:
Mangelsgården ved Christiania, opp
Page 686 and 687:
Lysekloster i Os, oppført eller ti
Page 688 and 689: Rosendal i Kvinnherad, oppført 166
Page 690 and 691: Skøyen i Aker, oppført i to etapp
Page 692 and 693: Tøyen i Aker, oppført 1679-1680 a
Page 694 and 695: Bærums verk, antagelig oppført ca
Page 696 and 697: Bærums verk, antagelig oppført ca
Page 698 and 699: Vernekloster i Rygge, oppført ca 1
Page 700 and 701: Stend i Fana, oppført ca. 1682 av
Page 702 and 703: Hovinsholm i Nes, oppført 1686 av
Page 704 and 705: Milde i Fana, antagelig oppført ca
Page 706 and 707: Kaupanger i Sogn, muligens oppført
Page 708 and 709: Mangelsgården ved Christiania, opp
Page 710 and 711: Ullevål i Aker, oppført 1711-1712
Page 716 and 717: Hafslund i Skjeberg, oppført i tre
Page 718 and 719: Smestad i Aker, oppført ca. 1692 a
Page 720 and 721: Bygdøy kongsgård (Bygdøy 2), hag
Page 722 and 723: Lade i Strinda, oppført 1697-1698
Page 724 and 725: Ringnes i Stange, oppført 1720 av
Page 726 and 727: Ringnes i Stange, oppført 1720 av
Page 728 and 729: Kongens gate 81 i Trondheim, ”kom
Page 730 and 731: Storhamar i Vang, oppført ca 1716
Page 732 and 733: Storhamar. Plan av 2. etasje ca 185
Page 734 and 735: Meyergården ved Kongsberg, oppfør
Page 736 and 737: Det norske hus på Hirscholm slott,
Page 740 and 741: Oppført av Otto Fredrik von der Os
Page 742 and 743: Bygdøy kongsgård, oppført 1733 a
Page 744 and 745: Bygdøy kongsgård, oppført 1733 a
Page 746 and 747: Kart over Sydnorge med anleggene og
show all

Den eldre barokken i Norge – bygningenes former og rommenes ...

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?