Den eldre barokken i Norge – bygningenes former og rommenes ...

den innhegnet av stakittverk og hadde bare seks friske kirsebærtrær ”og er
ellers kun allene til at saae udj”. Langs veggen må det ha vært mistbenker; for
anledningen kalt muldbenker. På kartet fra ”ca. 1700” er hagen vist uten
inndeling, og har karakter av forplass. Den har sannsynligvis opprinnelig
inneholdt to dekorativt utformede prydkvarterer, her som på Kongsgården og
adskillige steder besatt med kirsebærtrær (fig. 320). 150
En annen hage lå ved dammen som var demmet opp av en bekk nedenfor
gården; ”Noch en liden Urte-hauge, som er indhægnet med et Stakcet-
Værck”. Dette har sikkert vært grønnsakhagen med lunere forhold enn hagen
oppe ved huset. Den har på kartet fra begynnelsen av 1700-tallet fem
kvarterer. På et senere kart fra ca. 1800 da hagen oppe ved gården var blitt
betraktelig utvidet er det vist to dammer her nede omkranset av trær (fig.
321). Det ligger fremdeles en dam på stedet.
9.4.11 Senere historie
På auksjonen etter fru Stockfleth i 1716 kjøpte svigersønnene major Johan
Vosgraf og justissekretær senere justisråd Johan Hasse gården sammen.
Hovedbygningen ble derfor delt til to husholdninger. Vosgraf disponerte
vestre del og Hasse østre del. Vosgraf solgte 1721 sin halvdel av gården til
biskop Bartholomæus Deichmann, som lot holde en besiktigelse der i 1722.
Denne er sammen med skiftet etter Marie Schøller hovedkilde til huset før
ombyggingen. 151
Johan Hasse kjøpte Deichmanns halvdel og ble eneeier av Tøyen i
1723. 152 Hasse døde allerede i 1726. Enken Magdalena Stockfleth solgte da
150
Hagen ble antagelig utvidet allerede av fru Hasse. Det viser et kart fra 1766 hvor det er en
hage på vestsiden av parterret foran bygningen (G.F. Krogh 1766. Riksarkivet RA I f. 22.).
Willemsen må ha utvidet hagen ytterligere. Den beskrives i 1793 som oppbygd på en terrasse og
strengt sikret ved ”spanske ryttere”; som om man skulle ha fryktet kavaleri på epleslang
(besiktigelsen 20.8.1793). Willemsen hadde studert hos Linné i Uppsala, og hadde en ”meget
smuk Frugt og Urte-Hauge med henved 700 unge Frugttrær, deriblandt nogle Fiigentrær og
Wiin-Ranker”(Schnitler 1916 I:228. Opplysning 1793. Fra Floeds skjøte?). Når veien opp til
Tøyen ble beplantet med allétrær er uvisst. Første gang det vises er på et kart fra ”midten av
1700” gjengitt av Berg. 150 På kartet fra ca. 1800, som er detaljert tegnet, er hele hagen omkranset
av alléer, og det er også en allé ned til de to dammene og ved veien østover fra gården.
151
Senere oberstløytnant Johan Vosgraf (1683-1739) og frue Isabella Margrethe Stockfleth
(1683-1757) bodde på Manum i Sem. De var barnløse. Ved testamente av 1744 innsatte hun
niesen Margrethe Marie Schøller på Tøyen som enearving for sin halvdel av boet (Johnsen red.,
Oscar Alb.: Sem og Slagen: en bygdebok. Gårdshistorie 1. bind. Tønsberg 1945. Elektronisk
utgave Høgskolen i Vestfold 2002).
152
Han var født i København og hadde vært Gyldenløves privatsekretær. I 1688 ble han
kansellisekretær og 1695 også justissekretær.
383