Den eldre barokken i Norge – bygningenes former og rommenes ...

Vi har foto av værelsene tatt ca. 1920 og i 1937, men fargesettingen og
tapetene er dårlig beskrevet (fig. 282). 4 Agnete Mohn har beskrevet
dekormaleriet. 5
Forstuen i hovedfløyen hadde hatt en dekor med enkle kraftige ranker i
rødt, gult og hvitt på sort bunn, malt på tømmeret. 6
I dagligstuen var kaminen fra 1613 senere hevet opp på to små søyler fra
klosterruinens omgang og innrettet til ovnsnisje (fig. 283). 7 Tømmeret var
opprinnelig praktfullt dekorert med et, ifølge Mohn, tett og frodig
rankemønster i blått og gult (med noe rødt) konturert med sort og brunt på
hvit bunn. Selve dekoren fremstilte akantusranker med tulipaner og rosetter,
drueklaser og epler – sannsynligvis må det tolkes som en gyldenlærimitasjon.
Det var limt lerret over sprekker i tømmeret. Over dekoren var tømmeret
senere malt ensfarget sinoberrødt. 8
I storstuen sto den store stukkaminen fra 1661 (fig. 284). 9 Stukkatøren
som Niels Hansen brukte burde ha vært virksom i Bergen, men det kjennes
ikke bevarte 1600-talls stukkarbeider derfra, hvilket selvfølgelig kan skyldes
bybrannen i 1702. Spesielt kappens blomsterranker og fruktklaser minner
imidlertid om stukktak fra Christiania og Danmark. 10 Det er mulig at
stiftamtskriveren har fått opp en stukkatør helt fra Christiania eller Danmark
for å utføre arbeider på Lysekloster, og i så fall kan det gjerne ha vært hele
stukktak her også, som er ødelagt og forsvunnet siden. Han hadde neppe
brakt opp en stukkatør bare for en kaminkappes skyld. Fra Kongens gate 5 i
Christiania er bevart et svært godt stukktak datert 1661, samme år som
kaminen på Lysekloster, og som har nærmest identisk detaljering (fig. 285).
4
Vreim 1937 Riksantikvarens arkiv.
5
Mohn 1938.
6
Mohn 1938:108.
7
Dørene var av senere rokokkotype med tre speiler og geriktene elegant forkrøppede,
sannsynligvis fra samme tid. Nederste tapetlag var et rokokkotapet av linlerret med ranker og
blomster, fargene beskrives ikke. Under var en illusjonsmalt brystning med mørke langstrakte
”fyllinger” malt på lerret avgrenset mot tapetet av en list.
8
Mohn 1938:57.
9
Vi må anta at både storstuens og dagligstuens dører og tapet var fra ca. 1759 da Henrik Hansen
Formann overtok gården etter sin mor, eventuelt fra hans sønns tid. Det var to brede rokokko
dobbeltdører med forkrøppede gerikter i storstuen, én av dem inn til blåstuen i sydfløyen.
Brystpanelet var lavt og hadde stående svakt rektangulære fyllinger. På veggene var en
velourtapet på lerret med asymmetrisk kraftig utformet mønster av blomster og bladverk i gull,
hvitt, rødt, grønt og blått. Listverket var malt rødt og grønt, mens dørbladene og brystpanelet
antagelig var hvitt. Det var ”muligens litt gull i stafferingene”. Taket var trukket med lerret og
hvitmalt.
10
Grandjean, Bredo L.: Stukarbejder i Danmark 1660-1880 København 1994: 37-40.
337