Den eldre barokken i Norge – bygningenes former og rommenes ...

og bygningsforskning. Interessen for norsk "embetsmannskultur" ble vekket
omkring 1900. Man søkte en nasjonal stil som kunne brukes praktisk og
estetisk. Dette var et internasjonalt fenomen, jfr. det innflytelsesrike
billedverket Um 1800. 21 To norske utgivelser var av lignende type: Schnitlers
Slægten fra 1814 (-1914) var hans doktoravhandling og i høyere grad
kulturhistorisk orientert. 22 Han viser mange planløsninger fra prestegårder
med rombetegnelser. Om dette var samtidige betegnelser på værelsene er noe
uklart, antagelig er de fra forrige generasjon. Harry Fett i Norske Hjem og
Bohave (1906) drøftet i høyere grad møbelkunsten. 23 Arkitektene brukte i
denne tiden oppmålingen som et middel til å forstå formspråket, og for siden
å anvende elementene i sine prosjekter i mer eller mindre modifisert utgave.
Dette kulminerte i Jubileumsutstillingen i 1914. Etter verdenskrigen kjølnet
de praktiserende arkitekters begeistring noe; den internasjonale
nyklassisismen erstattet den nasjonale nybarokken. Grunnlaget var imidlertid
lagt for en mer teoretisk innstilling til emnet, og en etterreformatorisk norsk
kunsthistorie ble formet.
Riksantikvarstillingen ble opprettet i 1912, og en mengde bygninger ble
fredet i løpet av tyveårene. Den første riksantikvaren var Harry Fett, som var
en god skribent, og skrev mange artikler om arkitektur og kultursyn på 1600-
og 1700-tallet. Han var internasjonalt rettet, og i stand til å sette arkitekturen
inn i en større sammenheng, filosofisk og historisk. Senere forfattere har stort
sett hatt et mer nasjonalt, snevert syn enn disse "pionerene".
I Danmark er Sophie-Amalienborg og Charlottenborg de anlegg som
sterkest markerer vendepunktet mot de strengt symmetriske anlegg. I Norge
markerer Gyldenløves lyststed på Bygdøy kongsgård og hans residens i
Larvik, begge fra 1674, det samme vendepunktet på sitt enkle men klare sett,
sammen med Christopher Tønders gård Kongens gate 81 i Trondheim fra
tidlig i 1670-årene.
I Norsk kunsthistorie fra 1925 skriver Anders Bugge om norsk arkitektur
frem til 1700, og trekker en linje fra Larvik til lensherreresidensen Unneberg
fra 1637-1641 som allerede han anså for å være av lignende type. 24 Han
knytter Larvik også opp mot Borgestad, men lar ikke noen av anleggene
strekke seg ut over ”renessansen”, annet enn at han registrerte risalittene og
midtgangen som europeiske trekk. Flere trefløyede anlegg beskriver Bugge
21
Mebes, Paul: Um 1800. 2 bind. München? 1908. Mebes, Paul og Behrendt, Walter Curt:
Architektur und Handwerk im letzten Jahrhundert ihrer traditionellen Entwicklung. München
1918. Bearbeidet utgave.
22
Schnitler, Carl Wille: Slægten fra 1814. Kristiania 1914.
23
Fett, Harry: Norske Hjem og Bohave. Kristiania 1906.
24
Fett/Schnitler 1925:303; Sørensen 2002: bind1:282-284;bind 2: 124-127.
20