Den eldre barokken i Norge – bygningenes former og rommenes ...

De var ikke hoffadel som sto hevet over arbeid. Jordegodsinntekter var
dessuten sjelden svært store (jfr. utviklingen i Sverige 76 ). Slik sett var
forskjellen fra borgerstandens idealer sannsynligvis ikke svært avgjørende, 77
slik det ellers omtales hos Norbert Elias i hans sosiologiteorier. 78 Adelskap ga
seg mentalt sannsynligvis større kulturelt utslag i kvinnerollen enn i
mannsrollen pga et franskpreget kvinneideal som mot 1670 ble tatt opp av
adelige, men som antagelig først i 1690-årene fikk større betydning for
borgerlige. Lignelsen til klesdrakt er til stede i arkitekturen. Adel eller
rangadel betinget en større spesialisering av boligen, særlig for kvinnene. I
andre land kan dette være selvsagt, men i Norge er ikke denne forskjellen
tidligere belagt. Forskjellene mellom rike embetsmenn og rike kjøpmenns
bygningspraksis jevnes ut på 1700-tallet, men før 1733 kan det se ut som
kjøpmannsfamilier (trass i forbruk av luksus) ikke hadde behov for den ytre
formale rammen som folk av rang synes å ha fått når de trådte inn i høyere
rangklasser.
Utvalget i avhandlingen er gjort etter anleggenes symmetriske
barokkarakter, ikke etter byggherrens rang. Man må derfor kunne si at det
fremstår en sammenheng mellom anlegg med denne karakter og adelige
byggherrer.
3.7 Byggherrenes valg av type
Gjorde byggherrene reflekterte typevalg i lys av stilling og samfunnssyn?
Valg av type bygningsform var tydelig et selvstendig valg. Bygningene er av
ganske forskjelligartet ytre form, noe som antagelig viser at perioden var en
eksperimenteringsfase. Det er påfallende hvor forskjellig anleggene var
formmessig sammensatt (om enn over de samme motiver) selv om
funksjonene eller bruken var den samme. Jarlsberg (kap.8.1) kan stå som
eksempel på bevisst valg av en stilisert borg-form av en offiser. Ellers er det
neppe i henhold til materialet foretatt klare typevalg i forhold til stilling som
kan avleses i dag.
3.7.1 Borgerlige protagonister for klassisismen i eneveldet?
Misforhold i byggestil mellom folk av ”den gamle adelen” og folk av ”den
nye adelen” (innbefattet ”rangadel”) virker mindre relevant enn antatt – ved
nærmere vurderinger også av de danske forhold synes dette synet i beste fall
76
I Sverige på 1680-tallet var bare 1/3 av den nye adelen jordeiere. Englund 1989:129.
77
Kaspersen, Søren: ”Købmand Michelbeckers palæ og den københavnske palladianisme. En
arkitekturhistorisk og socialpsykologisk studie.” Forblommet antik. Klassicismer i dansk
arkitektur og havekunst. Festskrift til Hakon Lund 18. oktober 1988 s.9-57. København 1988:46.
78
Elias, Norbert: The Civilizing Process. Massachusetts 1994. 1. utg. Über den Prozess der
Zivilisation. Basel 1939.
72