Den eldre barokken i Norge – bygningenes former og rommenes ...

2.5 Arkitekturtraktatene
En av årsakene til at renessansens prinsipper nådde resten av Europa var
spredningen gjennom de illustrerte arkitekturtraktatene. Selv om de ikke
fantes i mange boksamlinger verken i Norge eller Danmark har de utvilsomt
hatt betydning for arkitekturen i utkantene der virkelige arkitekter i hvert fall
ikke fantes, og byggherrer og håndverkermestrene i stedet sammen har
skisset frem arkitektonisk tilfredstillende løsninger når det har vært et ønske
om noe utover alminnelig byggeskikk, fortrinnsvis etter traktatenes
illustrasjoner. 35 Her foretas en gjennomgang av hvilke aktuelle traktater som
fantes og hvilke utgivelser som kunne være tilgjengelige.
Barokken innebar en teoretisk videreføring av renessansens
arkitekturtraktater, men deres innhold og Vitruvius’ betydning ble i praksis
mindre, og en friere behandling av det klassiske vokabular ble akseptert.
Avstanden mellom teori og praksis i arkitekturen ble stadig større frem mot
1700. 36 Arkitekturhistoriken Hanno-Walter Kruft uttaler:”… it is a curious
fact that the Italian architecture of the Early and High Baroque never received
a systematic theoretical defence. Aesthetic theory as articulated in the first
half of the seventeenth century to a large extent ran counter to the actual
evolution of architecture and the plastic arts.” 37
Spesielt i Nord-Europa der renessansen hadde nyhetens interesse forble
renessansens traktater populære og kom i stadig nye opptrykk på 1600- og
1700-tallet. Søyleordenenes proporsjoner og konstruksjon av perspektiv ga
seg sterke utslag i traktatenes illustrasjoner. De fleste av renessansens
traktatforfattere var erfarne arkitekter som ga råd til kolleger og byggherrer.
De brukte ofte egne verker som modeller. Søyleordenenes proporsjoner var
imidlertid sentrale for dem alle. Forskjellige sammensatte former for
villabygninger ble vist som illustrasjoner hos Serlio, Palladio og Scamozzi,
men aldri diskutert som søyleordenene i forhold til proporsjoner og decor.
Traktatene ble i oversettelsene sjelden utgitt komplette. Delen som
inneholdt søyleordenenes proporsjonering utkom helst først, og utgavene ble
gjerne supplert med nye tekster (og illustrasjoner) av utgiverne.
Vitruvius’ De Architechtura Libri Decem (ti bøker om arkitektur) er den
eneste overlevende og kjente arkitekturtraktat fra antikken (skrevet mellom år
35
Om forholdene i Londons omgivelser før 1660-årene:”Architects were rarely employed until
the post-restoration period, and most houses seem to have been designed by the usual
combination of owner and builder, sometimes with the help of architectural books”. Knight,
Caroline: “The Environs of London: the suburban Villa” The Renaissance Villa in Britain 1500-
1700. London 2007:127.
36
Hart, Vaughan:”From Alberti to Scamozzi”. Paper Palaces. New Haven og London 1998:10.
37
Kruft 1994:101.
40