Forgjengelig eller tilgjengelig - Vestfold Fylkeskommune

More documents

Recommendations

Info

Forgjengelig eller tilgjengelig Det er gitt betydelige utviklingsmidler til flere prosjekter i regi av MuVe/KomMA fra både ABM-utvikling og Vestfold fylkeskommune fra 2006 til 2009/10. LIMA-prosjektet 6 ble sluttført i 2008 og det er laget en oppsummering og dokumentasjon av prosjektet 7 . FLYT-prosjektet 8 (gjenstander) sluttføres ved utgangen av 2010 mens FODAK-prosjektet 9 (fotobevaring) etter reviderte planer sluttføres i 2012. 2.2.2 Gjenstander Dokumentasjonsområdet er definert til å omfatte hele samlingen uavhengig av hvor den enkelte gjenstand er plassert fysisk. Metodisk har man valgt å konvertere data fra WinRegimus til Primus samt å kvalitetssikre Primuspostene på et minimumsnivå. Dette gjøres når gjenstander overføres til magasin, og det vil måtte utvikles egne rutiner for dokumentasjon av samlinger som ikke skal bevares i fellesmagasin enten dette skyldes at de er i (permanente) utstillinger eller at de ikke har behov for bevaring i klimastyrte magasiner. I forbindelse med mottak i magasin tas det digitale fotografier av alle gjenstander før magasinering. Museet har med andre ord en strategi som innebærer en gradvis kvalitetssikring av katalogdata parallelt med digitale opptak av alle gjenstander som overføres til fellesmagasin. Det foreligger en oppsummering av pilotflyttingen som ble gjort høsten 2006 for å høste erfaringer. 10 Her er det også lagt inn en del beregninger for ressursbehov basert på erfaringene høstet i pilotflyttingsperioden. Handlingsplanens strategi for digital tilgang til museenes gjenstandsmateriale bygger på at arbeidet videreføres slik at hele museets gjenstandssamlinger omfattes. Ved tilvekst i samlingene forutsettes at det ikke bygges opp nye restanser, men at man løpende dokumenterer materiale ved mottak til museet. Muligheten for å formidle samlingene digitalt forutsetter at disse i utgangspunktet finnes tilgjengelig både som digitale katalogposter og som digitale representasjoner (fotografier). Formidling mot publikum bør bl.a. skje gjennom Digitalt Museum som ble lansert i mai 2009 (www.digitaltmuseum.no). Med utgangspunkt i Primus konverteres data til en felles søkbar database. Med denne tjenesten har brukerne fått én inngang til materiale i de fleste norske kulturhistoriske museer, og museene har fått én felles løsning for å publisere digitale kataloger og digitalt innhold på nett. Det tidligere Museumsrådet for Vestfold tok initiativ til å arbeide med en felles samlingsforvaltningsplan i 2007. Arbeidet ble startet opp, men ble ikke sluttført i påvente av resultatet av konsolideringsprosessen. Til tross for at man har vært enige om en emnefordeling mellom de kulturhistoriske museene har det til en viss grad vært overlapp, og også konkurranse, i samlinger og profil mellom museene samtidig som lakuner ikke har blitt tydelige eller adresserbare. For å kunne arbeide systematisk og målrettet med akkvisisjon, samlingsforvaltning og formidling pekes det på betydningen av at det utarbeides en samlingsplan for museet. 2.2.3 Fotografi Gjennom forprosjektet FORA 11 ble det etablert et sett med kriterier for å kunne vurdere den bevaringsmessige verdien av kulturhistoriske fotografier. Det ble lagt vekt på momenter som alder, teknikk, motiv, sårbarhet, dokumentasjonsgrad, fotograf og bevaringsforhold. Gjennom en matrise hvor opplysninger om den enkelte samling fylles inn, vil det gå fram hvorvidt samlinger eller delsamlinger er høyt eller lavt prioritert. Som det går fram av navnet la forprosjektet stor vekt på bevaring av de fysiske fotosamlingene ved å legge opp til en prioritering for overføring av samlinger (med høy verdi) fra dårlige bevaringsforhold til klimastyrte magasiner. Forprosjektet ble avsluttet høsten 2008 og ble videreført i FODAK-prosjektet. I dette prosjektet har det blitt lagt vekt på å utvikle logistikksystem for hva som overføres og hvor det plasseres fysisk i magasinet. I og med at prosjektet ble startet før konsolideringen av museene i fylket var en realitet, ble det lagt vekt på å etablere rutiner og systemer for identifikasjon og merking av samlingene slik at den enkelte samlingseier har sikkerhet for lokalisering av egne samlinger til tross for museenes samlinger blandes på hyllene. Hvorvidt man ville gjort en tilsvarende prioritering i et konsolidert museum er usikkert, men metodene som er utviklet vil kunne nyttes av andre museer/institusjoner med fellesmagasin. Det er ikke lagt opp til en systematisk massedigitalisering av kulturhistoriske fotografi innenfor rammen av prosjektene nevnt over. Gjennomgangen som vekter prioriteringen for bevaring vil imidlertid kunne nyttes for å etablere en plan for digitalisering av fotografi da det langt på vei vil være de samme momentene som vil tillegges vekt, jf også ABM-skrift #51 Viktig og vakkert. Avgjørende for arbeidet med fotobevaring fram til nå har vært at det vil være mulig å digitalisere på et senere tidspunkt så lenge man har bevart de analoge representasjonene. Det har derfor blitt 6 Akronym for Logistikk, Innlemmelse i MAgasin 7 Er trykt opp i heftet Mellom kart og terreng i museumslandskapet. Er tilgjengelig som Pdf-fil på museets hjemmeside. 8 Akronym for Flytting, Logistikk, Ytelse, Tilgang 9 Akronym for Forvaltning og Dokumentasjon Av Kulturhistoriske fotografi 10 Er trykt opp i heftet Og stolen går sin gang. Er tilgjengelig som Pdf-fil på museets hjemmeside. 11 Akronym for FotoRedningsAksjon Side 8
Handlingsplan for teknologi og formidling lagt vekt på nettopp bevaring av fysiske objekter i fotobevaringsarbeidet, noe som også er i tråd med anbefalingene i ABM-skrift #51. Et område som peker seg ut for digitalisering og bevaring av Widerøes skråfoto. ABM-utvikling ga i februar 2010 midler til et forprosjekt til Fotobevaringsnettverket ved Preus museum for bevaring og tilgjengeliggjøring av dette fotografiske materialet, til sammen om lag 315 000 fotografier fra perioden 1936 – 1970 fra hele landet. Vestfold er p.t. ett av fem fylker hvor ikke noe av dette materialet er tilgjengelig på nett. Det finnes store mengder fotografier som en integrert del av arkivene. Dette gjelder i særlig grad større bedriftsarkiver. Det ligger store utfordringer knyttet til bevaring og tilgengeliggjøring av foto i arkiv. Dette kan løses gjennom kompetanseheving på fotobevaring i arkivsektoren, på samme måte som det er nødvendig med økt arkivfaglig bevissthet i museumssektoren. Vestfoldmuseene har ikke lagt opp til en strategi med samarbeid med det frivillige for (masse)digitalisering og identifikasjon/beskrivelse av kulturhistoriske fotografi slik det har vært gjort andre steder, for eksempel i prosjektet Skånland på nett (Møre og Romsdal). Det nevnes imidlertid at for eksempel Stokke bibliotek har digitalisert og tilgjengeliggjort sin lokalhistoriske fotosamling på nett gjennom biblioteksystemet Mikromarc. De analoge fotografiene oppbevares i Stokke bygdetun. Det finnes flere eksempler på samarbeid mellom forskjellige ABM-virksomheter. Trondheimsbilder ble lansert 18. februar 2005 og tilbyr samsøk i bildesamlingene til Sverresborg Trøndelag folkemuseum (nå en del av Museet i Sør-Trøndelag), Trondheim byarkiv, Trondheim folkebibliotek og Universitetsbiblioteket i Trondheim. Som verktøy bruker de Bibliofil 12 . Det er ikke tatt initiativ for å starte arbeid med systematisk innsamling, bevaring og dokumentasjon av digitalt fødte fotografier. Det vil heller ikke blir prioritert innenfor planperioden. Det erkjennes at dette vil føre til at mye materiale vil gå tapt da det i mange tilfeller ikke finnes digitale sikkerhetskopier av digitalt født fotografisk materiale med kulturhistorisk verdi. 2.2.4 Annet Haugar Vestfold Kunstmuseum var ikke en del av samarbeidet med felles forvaltning av samlinger med utgangspunkt i Museumssenteret i Vestfold fra 2005.Til tross for at samlingen ikke er stor hvis man sammenlikner med gjenstandssamlinger i de kulturhistoriske museene, understrekes betydningen av at det tas felles grep rundt helheten i samlingsforvaltning i Vestfoldmuseene. Det vil være aktuelt å vurdere dokumentasjonssystem og -rutiner, forhold rundt bevaring og sikring samt rutiner for digital dokumentasjon i forhold til Haugars samlinger framover. Det er etablert et samarbeid med Preus musuem om bevaring av enkelte objekter fra deres samlinger i klimastyrete magasiner da det ikke er tilfredsstillende magasinkapasitet i museet. En rekke abm-institusjoner i fylke sitter på store samlinger mikrofilmet materiale. Dette omfatter blant annet mikrofilmede lokalaviser i folkebibliotekene, men også kirkebøker, klokkerbøker, folketellinger og matrikler som benyttes særlig i slektsforskningssammenheng. 2.3 Arkiv Riksrevisjonen la gjennom Dokument 3:13 (2009–2010), overlevert til Stortinget 8. september 2010, fram resultatene av sin undersøkelse av arbeidet med å sikre og tilgjengeliggjøre arkivene i kommunal sektor. Undersøkelsen omfatter kommunale og fylkeskommunale arkiver i perioden 1999 – 2009. Den viser blant annet manglende sikring i form av egnede lokaler for bevaring, manglende kompetanse og systemer for håndtering av papirbaserte så vel som digitale arkiver, manglende tilgang til arkivene for brukere samt svakheter og mangler i tilsyn og oppfølging fra sentrale myndigheter. Hvilke konsekvenser undersøkelsen og anbefalingene eventuelt vil få på feltet er foreløpig ikke klart. Imidlertid understreker Riksrevisjonens rapport alvoret i situasjonen når den understreker faren for at materiale som faller inn under arkivloven (Lov av 4. desember 1992 om arkiv) har gått og fortsatt vil gå tapt. Dette omfatter papirbasert, analogt materiale, men ikke minst det digitalt fødte materialet. En konklusjonen er at Riksrevisjonen mener at dette gir høy risiko for tap av elektronisk dokumentasjon som har stor rettslig, forvaltningsmessig og historisk betydning. 13 Situasjonen for materiale som ikke faller inn under arkivloven (privatarkiver) er trolig i de fleste tilfeller enda dårligere enn for arkivene i kommunal og fylkeskommunalsektor. 12 Et biblioteksystem som primært benyttes i folkebiblitek, se også http://www.bibsyst.no/BS/BS.php 13 http://www.riksrevisjonen.no/rapporter/Sider/arkiv.aspx Side 9
Page 1 and 2: Forgjengelig eller tilgjengelig www
Page 3 and 4: Innhold 1 Innledning...............
Page 5 and 6: 1 Innledning Handlingsplan for tekn
Page 7 and 8: Handlingsplan for teknologi og form
Page 11: 2 Status - organisering og samarbei
Page 23 and 24: 3.4.1 Immateriell kulturarv Handlin
Page 27 and 28: 3.6.3 Bibliotek Handlingsplan for t
Page 29 and 30: 4 Organisering Handlingsplan for te
Page 31 and 32: 4.1.3.2 Avdeling for arkiv - Vestfo
Page 33 and 34: • retningslinjer for datainnhold
Page 35 and 36: 4.2.2.1.1 Samorganisering Handlings
Page 47 and 48: • hendelser og deres betydning fo
Page 53 and 54: 5.2.2 Operative systemer i Vestfold
Page 63 and 64:
6 Kort oppsummering av kartlegginge
Page 65 and 66:
Handlingsplan for teknologi og form
Page 67 and 68:
Vedlegg 1 Noen tabellariske oppstil
Page 69 and 70:
Utstyrsbehov, undersøkelsens spør
Page 71 and 72:
Det er imidlertid liten grunn til
Page 73 and 74:
Vedlegg 2 Opphavsrett og åndsverkl
Page 75 and 76:
Vedlegg 3 Topografisk arkiv Handlin
Page 77 and 78:
Page 79 and 80:
Page 81 and 82:
Page 83:
show all

Forgjengelig eller tilgjengelig - Vestfold Fylkeskommune

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?