Tabell 3 er noe misvisende, siden det ikke er fullstendig overlapping mellom gruppene som har svart på de to spørsmålene. Tabell 4 retter opp skjevheten. Tabell 4: Betydningen av digital <strong>tilgjengelig</strong>gjøring uten oppgitt grunn til å digitalisere Her oppgir fire av respondentene at det er helt avgjørende, åtte at det er ganske viktig mens to anser det for uviktig. De fordeler seg slik: Alternativ Antall Hvem Helt avgjørende 4 IKA Kongsberg, Svelvik folkebibliotek, Tønsberg og Nøtterøy bibliotek. Ganske viktig 8 Andebu bibliotek, Borre historielag, Botne historielag, Haugar, Ramnes historielag, Re bibliotek, Stokke bygdetun, Stokke bibliotek. Uviktig 2 Hof folkebiliotek, Holmestrand bibliotek
Vedlegg 2 Opphavsrett og åndsverklov Handlingsplan for teknologi og formidling I ABM-skrift #32 Kulturarven til alle ble usikkerhet knyttet til rettigheter fremlagt som en av de største hindringene for museene for å gjøre materiale fra samlingene <strong>tilgjengelig</strong>e på Internett. Det er et stort behov for råd og veiledning i spørsmål knyttet til opphavsrett og personvern når det gjelder bruk og publisering av materiale fra museenes samlinger. Gjennom bibliotek- og digitaliseringsmeldingene har Nasjonalbiblioteket og Arkivverket fått ansvar for å være kompetansesentra for opphavsrett og personvern for hele abm-feltet. Å sørge for god veiledning til hele abm-sektoren skal være en prioritert oppgave. Lov av 12. mai 1961 om opphavsrett til åndsverk (åndsverkloven) Åndsverk har etter loven streng beskyttelse og kan ikke mangfoldiggjøres, framføres <strong>eller</strong> spres til offentligheten uten opphavsmannens tillatelse. For at et verk skal kunne bli beskrevet som et åndsverk er det tre krav som må oppfylles. For det første må det dreie seg om et verk på det litterære, vitenskapelige <strong>eller</strong> kunstneriske området. Åndsvekloven § 1 lister opp en rekke eksempler på verk innenfor disse områdene, slik som skrifter av alle slag, muntlige foredrag, musikkverk, filmverk, malerier, bygningskunst, kart, kunsthåndverk, datamaskinprogrammer m.m. For det andre må verket ha ”verkshøyde”. Det betyr at verket må være resultat av en individuell og skapende innsats. Opphavsmannen må altså ha satt et visst personlig særpreg på verket som gjør at det klart skiller seg fra andre lignende typer verk. Det stilles altså et visst krav til originalitet. Derimot stilles ingen krav til kvalitet <strong>eller</strong> estetikk. For det tredje må verket ha kommet til uttrykk på en slik måte at det kan oppleves av andre. Opphavsretten beskytter ikke ideer, prinsipper <strong>eller</strong> lignende, kun den konkrete utformingen av verket (Børde og Søndersrød 2008:9). Den som skaper et åndsverk har opphavsretten til verket. Med opphavsrett menes den tidsbegrensede retten som forfattere, komponister, skapende kunstnere og andre opphavsmenn har til å råde over sine verk. Opphavsretten gjør det mulig for opphavsmenn å ha kontroll med og kreve vederlag for bruk av verk og andre arbeider. Opphavsrettighetene kan videre bli overført til andre ved arv, skifte <strong>eller</strong> konkurs. Dette betyr at et verk kan ha mange rettighetshavere. I slike tilf<strong>eller</strong> kan det være vanskelig å kartlegge rettighetsforholdet, noe som igjen kan skape problemer for den som skal innhente tillatelse til bruk av verket. Unntaksbestemmelser i åndsverksloven § 9 Åndsverksloven skal også sikre samfunnets behov for å få tilgang til de verk som blir skapt. Dette er viktig av hensyn til forskning og undervisning, offentlig debatt, kunnskap og demokrati, samt hensynet til videre kulturell og vitenskapelig produksjon. Forskrifter, rettsavgjørelser og andre vedtak av offentlig myndighet er uten vern etter åndsverkloven. Det samme gjelder forslag, utredninger og andre uttalelser som gjelder offentlig myndighetsutøvelse og er avgitt av offentlig myndighet, offentlig oppnevnt råd <strong>eller</strong> utvalg <strong>eller</strong> utgitt av det offentlige. Bakgrunnen for denne bestemmelsen er ønsket om at slike offentlige dokumenter fritt skal kunne spres blant allmennheten uten noen opphavsrettslige hindringer. På den måten kan borgerne følge med på hva staten driver med og ha grunnlag for å kritisere myndighetsutøvelsen. Offentlige dokumenter er dessuten produsert på grunnlag av borgernes skattepenger, og det er da rimelig at de skal kunne bruke dem fritt og gratis. Dokumenter som typisk faller inn under bestemmelsen, er proposisjoner og innstillinger som inngår i det offentliges beslutningsgrunnlag i lovsaker. Andre eksempler er departementenes offentlige utredninger, kommunenes reguleringsplaner, rapporter fra institusjoner som er gitt i oppdrag å foreta utredning som grunnlag for offentlig beslutning, samt domstolenes avgjørelser. Begrepet offentlig myndighet må forstås vidt og omfatter forvaltningen, både sentralt og kommunalt, Stortinget og andre organer som har til oppgave å avgi uttalelser om offentlig myndighetsutøvelse, slik som kommunestyret, skolestyret, likningsetaten, fylkesadministrasjonen, departementene og lignende organer. Offentlige dokumenter som er uten vern etter åndsverklovens § 9, kan fritt kopieres og <strong>tilgjengelig</strong>gjøres for allmennheten uten samtykke fra opphavsmannen.(Børde og Søndersrød 2008:10-12). Åndsverk som ikke er produsert særskilt til bruk i offentlig dokument, og som det siteres fra <strong>eller</strong> som gjengis i særskilt vedlegg, omfattes ikke av unntaksbestemmelsen i åndsverkloven § 9. Opphavsrett kontra eiendomsrett Det må skilles mellom opphavsrett til verket som sådan og eiendomsrett til det konkrete, fysiske eksemplar. Opphavsretten gir den som har skapt verket, en enerett til å råde over verket som sådant på bestemte måter. Eiendomsretten til et eksemplar av verket gir kun rett til å råde over det konkrete eksemplaret. Når man kjøper en bok, får man således kun eiendomsrett til det kjøpte eksemplaret av boken. Opphavsretten forblir hos opphavsmannen. Side 69
Change language