Forgjengelig eller tilgjengelig - Vestfold Fylkeskommune

More documents

Recommendations

Info

Forgjengelig eller tilgjengelig Arkiv, bibliotek og museum sitter med store samlinger av åndsverk hvor de har eiendomsrett til det fysiske eksemplar, men som de normalt ikke har opphavsretten til. Formidling og eventuell kopiering av vernede verk må derfor skje innenfor rammen av det åndsverkloven tillater eller på grunnlag av avtale. Eierposisjonen gir likevel en viss råderett, for eksempel kan institusjonen selv bestemme hvorvidt et gammelt og sjeldent eksemplar av et verk skal kunne lånes ut eller tillates fotografert eller reprodusert (Børde og Søndersrød 2008:11-12). Åndsverkloven § 2 gir, innenfor de rammene loven setter, opphavsmannen enerett til å råde over åndsverket ved å fremstille eksemplar av verket og gjøre verket tilgjengelig for allmennheten. Med fremstilling av eksemplar menes alle former for kopiering av verket i analog eller digital form, samt overføring av verket til alle typer innretninger som kan gjengi verket. Opphavsmannen har også et vern mot at verket endres. Eneretten gir opphavsmannen en eksklusiv utnyttelsesrett i forhold til sitt verk. Disse rettighetene kalles gjerne for de økonomiske rettighetene, fordi det er disse rettighetene som skal sikre opphavsmannen et økonomisk utkomme av sitt verk. Med tilgjengeliggjøring for allmennheten menes alle former for spredning av verket ved salg, utlån eller utleie til allmennheten, offentlig visning av fysiske eksemplar av verket eller offentlig fremføring av verket, eller annen overføring av verket i nettverk, samt fremføring ved hjelp av avspillerapparat foran publikum. Opphavsretten verner ikke bare opphavsmannens økonomiske interesser. Vernet omfatter også de ideelle eller «moralske» rettigheter i verket. Disse rettighetene omfatter retten til å bli navngitt og retten til respekt for opphavsmannen og verket. Navngivelsesretten innebærer at opphavsmannen navngis i henhold til god skikk på eksemplar av verket og i forbindelse med annen formidling av verket. Arkiv, bibliotek og museum som er profesjonelle formidlere av verk, bør være spesielt nøye med navngivelsesretten i sin løpende virksomhet. Respektretten innbærer at det ikke er lov å endre eller gjøre verket tilgjengelig på en måte eller i en sammenheng som er krenkende for opphavsmannens anseelse eller verkets anseelse eller egenart. De ideelle rettighetene er, i motsetning til de økonomiske rettighetene, ikke begrenset av reglene om vernetid. De ideelle rettighetene må derfor respekteres til evig tid (Børde og Søndersrød 2008:12-13). Side 70
Vedlegg 3 Topografisk arkiv Handlingsplan for teknologi og formidling Virksomhet for Kulturarv i Vestfold fylkeskommune Topografisk arkiv omhandler arkeologi og består av både originaler fra Vestfold fylkeskommune og kopier fra Kulturhistorisk museums sitt arkiv. Dokumentene er organisert i mapper. Hver matrikkelgård har sin egen mappe. Disse gårdsmappene er samlet kommunevis etter ny kommunestruktur- med unntak av Re der materialet ligger ordnet på henholdsvis Ramnes og Våle (sammenslått til Re i 2005). Noe materiale er også organisert i felles arkivdeler for Vestfold og i store prosjekter. Det anslås at det er ca 1400mapper som inneholder ca 30 000 A4-sider, 1700 A3 format samt 650 annet materiell, som for eksempel avisutklipp og foto. Forprosjektet tok sikte på å klargjøre omfanget av digitaliseringsprosessen, og hvordan digitaliseringen kunne utføres. Prosjektet er delt inn i fire deler. Innholdsanalyse Under forprosjektet skal det identifiseres ulike type dokumenter. Det er nødvendig å skaffe seg en oversikt over hva slags dokumenter som skal undersøkes og digitaliseres. Dokumenttyper - Beretninger - innberetninger /funninnberetninger: Alt fra gamle brev til moderne skriv. -Rapporter: Dokumenter i forkant av registrering. -Befarings- og registreringsrapport fra KHM eller fylkeskommunen og utgravingsrapporter -Sakslister, Rettsdokumenter- erstatningskrav, anmeldelser o.l. -Lister over fornminner/register. En egen mappe som omhandler prøver. -Illustrasjoner/ tegninger, kart og bilder -Andre dokumenter som ikke kan typebestemmes og personlige kommentarer og notater, og ikke alltid knyttet opp til tydelig definerte saker Datamodell Det skal utarbeides en digitaliseringsstrategi dvs. retningslinjer for hva som skal digitaliseres med hvilken kvalitet, og hvilke beskrivende data (metadata) som skal knyttes til de digitaliserte objektene Underkategorier: Innhold/ egenskaper ved dokumentet Media: Dokument, bilde, datafil, kart Brev: Om dokumentet er enkeltstående eller del av en serie, sammendrag av innholdet og/eller nøkkelord Det blir opprettet et skille mellom definisjon på hva dokumentet er (dokumenttype) og hva det omhandler- såkalte underkategorier. En del dokumenter kan både klassifiseres som funninnberetninger og registreringsrapporter eller lignende. Et dokument bør derfor kunne ha flere søkeord koblet opp til seg. Det må være mulig å knytte flere underkategorier opp til hvert dokument. Underkategorier vil være egenskaper ved dokumentet eller knyttet opp til innholdet i dokumentet. Et slikt beskrivende element vil vise om dokumentet er et brev og hva det inneholder, som for eksempel beskrivelse av kulturminner. Dokumentene som omhandler samme sak blir koblet sammen til en enhet. Mange av dokumentene er brev og lengre korrespondanse og disse bør kobles sammen slik at de fungerer som enheter innenfor et hele. Dokumentene bør ordnes i kronologisk rekkefølge der det er mulig. Det er mulig å skanne inn flere sider i samme dokument som en side. Det vil da være mulig å samle dokumenter i ulike nivåer, slik at brev henger sammen, og dokumenter innen samme sak eller tema ligger koblet opp mot hverandre. Funksjonsbeskrivelse av søkegrensesnitt Resultat av punkt 1 og 2. kan prosjektet beskrive funksjonalitet for brukeren av basen. Det tas også sikte på å utvikle enkle prototyper av skjermbilder Det vil være hensiktsmessig å opprettholde den inndelingen og organiseringen av dokumentene slik vi finner det i dagens arkiv, og som tar utgangspunkt i gårdsnummer knyttet opp til kommuner. I dag er topografisk arkiv organisert ut fra kommune og gårdsnummer. Hver matrikkegård har sin mappe, med underliggende bruksnummer. Det bør være mulig at ett og samme dokument ligger under/er koblet til fle- Side 71
Page 1 and 2:
Forgjengelig eller tilgjengelig www
Page 3 and 4:
Innhold 1 Innledning...............
Page 5 and 6:
1 Innledning Handlingsplan for tekn
Page 7 and 8:
Handlingsplan for teknologi og form
Page 9 and 10:
Page 11 and 12:
2 Status - organisering og samarbei
Page 13 and 14:
Page 15 and 16:
Page 17 and 18:
Page 19 and 20:
Page 21 and 22:
Page 23 and 24: 3.4.1 Immateriell kulturarv Handlin
Page 25 and 26: Handlingsplan for teknologi og form
Page 27 and 28: 3.6.3 Bibliotek Handlingsplan for t
Page 29 and 30: 4 Organisering Handlingsplan for te
Page 31 and 32: 4.1.3.2 Avdeling for arkiv - Vestfo
Page 33 and 34: • retningslinjer for datainnhold
Page 35 and 36: 4.2.2.1.1 Samorganisering Handlings
Page 47 and 48: • hendelser og deres betydning fo
Page 53 and 54: 5.2.2 Operative systemer i Vestfold
Page 63 and 64: 6 Kort oppsummering av kartlegginge
Page 67 and 68: Vedlegg 1 Noen tabellariske oppstil
Page 69 and 70: Utstyrsbehov, undersøkelsens spør
Page 71 and 72: Det er imidlertid liten grunn til
Page 73: Vedlegg 2 Opphavsrett og åndsverkl
Page 83: Handlingsplan for teknologi og form
show all

Forgjengelig eller tilgjengelig - Vestfold Fylkeskommune

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?