Forgjengelig eller tilgjengelig - Vestfold Fylkeskommune

Forgjengelig eller tilgjengelig
uavhengig av hva det grunnleggende dokumentasjonssystemet måtte være. Dette er den eneste farbare
veien for at informasjon skal kunne fanges opp, sammenstilles og settes i en meningsfull helhetlig kontekst
uten å måtte registreres flere ganger i ulike systemer. En videre gjennomgang av disse aspektene
finnes i kapittel 5 Teknologiske implikasjoner.
For å etablere omforente retningslinjer for registrering og dokumentasjon foreslås det å opprette en
arbeidsgruppe med nødvendig dokumentasjonsfaglig og teknologisk kompetanse, jf også punkt 4.4.2.2
under.
4.2.1.3 Gjenbruk
«Det som ikke er på nett finnes ikke – og det som ikke kan gjenbrukes brukes ikke» . Sitatet er hentet fra
en workshop arrangert av ABM-utvikling om semantisk web 46 i november 2010, og understreker betydningen
av å arbeide med å gjøre kulturarvmateriale tilgjengelig i det digitale rommet for at det ikke skal marginaliseres
som kilde til kunnskap, forståelse og opplevelse.
Det er flere steder pekt på betydningen av standardisering av metadata, formater og plattformer for å
kunne langtidsbevare – og gi tilgang til – digitalt lagret kulturarvinformasjon. Dersom perspektivet utvides
til også å omfatte et mål om at det samme datagrunnlaget skal kunne brukes i mange applikasjoner og
mot mange brukergrupper styrt – ikke av dataprodusenten som Vestfoldmuseene eller Vestfoldarkivet –
men av aktører som tilbyr løsninger på nett rettet mot ulike brukergrupper, får det en rekke konsekvenser.
For å bygge systemer som legger til rette for flerbruk og gjenbruk er det avgjørende at informasjon som
skal benyttes er lokaliserbar på en entydig måte via nettet. Dette forutsetter at det utvikles et regime for
varige, globale og entydige identifikatorer som kan gjenkjennes uavhengig av applikasjoner for systemer
som skal bruke den underliggende informasjonen.
Videre er det avgjørende at det tas i bruk autoritetsregistre over eksempelvis personer, korporasjoner og
steder. Dette vil sikre entydighet i identifikasjon, men krever at data har tilstrekkelig omfang og kvalitet
for å kunne brukes. I forhold til personnavn vil både fødselsdato og (eventuell) dødsdato være nødvendig,
det vil også være en stor fordel med fødested. Når det gjelder steder vil det å legge inn georeferanse
være avgjørende for videre bruk av data. Det arbeides med å utvikle et prøveprosjekt mellom ABM-utvikling
og Statens kartverk for en region/ett fylke som trolig vil kunne finne fram til løsninger på nasjonalt
plan.
Ved å legge opp til en struktur som lokaliserer og kjenner igjen data ut fra standard beskrivelse og utveklsingsformater,
vil man også legge til rette for flerbruk og applikasjoner rettet mot spesielle brukergrupper.
I og med at universell utforming blir et krav fra 1. januar 2011 vil kulturarvsektoren kunne legge til rette
for bedre løsninger dersom man velger en tilnærming som beskrevet i punktet.
Dersom man konseptuelt skulle nærme seg løsninger som ligger i semantisk web slik dette forstås og beskrives
i eksempelvis ABM-skrift #66 åpner dette for en gjenbruk av informasjon og data, også fra kulturarvsektoren.
ABM-institusjoner vil ikke lenger være i en posisjon hvor de er avsendere av informasjon som
skal nå et publikum eller noen brukere. Man vil i stedet oppleve at data og informasjon fra sektoren dukker
opp og gjenbrukes. En måte å utvikle kjøreregler for hva som kan brukes hvordan er at ABM-institusjoner
tilgjengeliggjør eget materiale under Creative Commons- lisenser. 47
4.2.2 Felles kompetanse- og ressurssenter
Framstillingen nedenfor omhandler først og fremst rollen som produsent av digital informasjon.
4.2.2.1 Vestfoldmuseene
I den nåværende struktur for organisering av abm-sektoren i fylket peker Avdeling for samlingsforvaltning
i Vestfoldmuseene seg ut som ett sted å bygge felleskompetanse og -ressurser. Det er etablert fellesmagasiner,
i løpet av 2012 også med god kapasitet i forhold til arkivmateriale. Det er etablert rutiner for
overføring, mottak, forebyggende konservering og magasinering av museumsgjenstander og fotografi. Videre
er det etablert rutiner for dokumentasjon av gjenstander som overføres til magasin samt rutiner for
digitale opptak av gjenstander. Det er vanskelig å se for seg en modell hvor ikke eksisterende ressurser
og løsninger har en betydning for hvordan man velger å organisere det videre arbeidet.
I utgangspunktet skisseres to modeller for hvordan man kan tenke seg å knytte arbeidet med produksjon
av digitalt innhold til eksisterende miljøer ved avdelingen: gjennom samorganisering eller gjennom samlokalisering.
46 Semantisk webteknologi muliggjør publisering av informasjon og kunnskap på Internett i en form datamaskiner, og ikke bare
mennesker, kan lese og tolke
47 Se http://www.creativecommons.no/ for nærmere informasjon
Side 30