Forgjengelig eller tilgjengelig - Vestfold Fylkeskommune

Vedlegg 2
Opphavsrett og åndsverklov
Handlingsplan for teknologi og formidling
I ABM-skrift #32 Kulturarven til alle ble usikkerhet knyttet til rettigheter fremlagt som en av de største
hindringene for museene for å gjøre materiale fra samlingene tilgjengelige på Internett. Det er et stort
behov for råd og veiledning i spørsmål knyttet til opphavsrett og personvern når det gjelder bruk og
publisering av materiale fra museenes samlinger. Gjennom bibliotek- og digitaliseringsmeldingene har Nasjonalbiblioteket
og Arkivverket fått ansvar for å være kompetansesentra for opphavsrett og personvern
for hele abm-feltet. Å sørge for god veiledning til hele abm-sektoren skal være en prioritert oppgave.
Lov av 12. mai 1961 om opphavsrett til åndsverk (åndsverkloven)
Åndsverk har etter loven streng beskyttelse og kan ikke mangfoldiggjøres, framføres eller spres til
offentligheten uten opphavsmannens tillatelse. For at et verk skal kunne bli beskrevet som et åndsverk er
det tre krav som må oppfylles. For det første må det dreie seg om et verk på det litterære, vitenskapelige
eller kunstneriske området. Åndsvekloven § 1 lister opp en rekke eksempler på verk innenfor disse områdene,
slik som skrifter av alle slag, muntlige foredrag, musikkverk, filmverk, malerier, bygningskunst,
kart, kunsthåndverk, datamaskinprogrammer m.m. For det andre må verket ha ”verkshøyde”. Det betyr
at verket må være resultat av en individuell og skapende innsats. Opphavsmannen må altså ha satt et
visst personlig særpreg på verket som gjør at det klart skiller seg fra andre lignende typer verk. Det stilles
altså et visst krav til originalitet. Derimot stilles ingen krav til kvalitet eller estetikk. For det tredje må verket
ha kommet til uttrykk på en slik måte at det kan oppleves av andre. Opphavsretten beskytter ikke ideer,
prinsipper eller lignende, kun den konkrete utformingen av verket (Børde og Søndersrød 2008:9).
Den som skaper et åndsverk har opphavsretten til verket. Med opphavsrett menes den tidsbegrensede
retten som forfattere, komponister, skapende kunstnere og andre opphavsmenn har til å råde over sine
verk. Opphavsretten gjør det mulig for opphavsmenn å ha kontroll med og kreve vederlag for bruk av verk
og andre arbeider. Opphavsrettighetene kan videre bli overført til andre ved arv, skifte eller konkurs. Dette
betyr at et verk kan ha mange rettighetshavere. I slike tilfeller kan det være vanskelig å kartlegge rettighetsforholdet,
noe som igjen kan skape problemer for den som skal innhente tillatelse til bruk av verket.
Unntaksbestemmelser i åndsverksloven § 9
Åndsverksloven skal også sikre samfunnets behov for å få tilgang til de verk som blir skapt. Dette er viktig
av hensyn til forskning og undervisning, offentlig debatt, kunnskap og demokrati, samt hensynet til videre
kulturell og vitenskapelig produksjon. Forskrifter, rettsavgjørelser og andre vedtak av offentlig myndighet
er uten vern etter åndsverkloven. Det samme gjelder forslag, utredninger og andre uttalelser som gjelder
offentlig myndighetsutøvelse og er avgitt av offentlig myndighet, offentlig oppnevnt råd eller utvalg eller
utgitt av det offentlige. Bakgrunnen for denne bestemmelsen er ønsket om at slike offentlige dokumenter
fritt skal kunne spres blant allmennheten uten noen opphavsrettslige hindringer. På den måten kan borgerne
følge med på hva staten driver med og ha grunnlag for å kritisere myndighetsutøvelsen. Offentlige
dokumenter er dessuten produsert på grunnlag av borgernes skattepenger, og det er da rimelig at de skal
kunne bruke dem fritt og gratis. Dokumenter som typisk faller inn under bestemmelsen, er proposisjoner
og innstillinger som inngår i det offentliges beslutningsgrunnlag i lovsaker. Andre eksempler er departementenes
offentlige utredninger, kommunenes reguleringsplaner, rapporter fra institusjoner som er gitt
i oppdrag å foreta utredning som grunnlag for offentlig beslutning, samt domstolenes avgjørelser. Begrepet
offentlig myndighet må forstås vidt og omfatter forvaltningen, både sentralt og kommunalt, Stortinget
og andre organer som har til oppgave å avgi uttalelser om offentlig myndighetsutøvelse, slik som
kommunestyret, skolestyret, likningsetaten, fylkesadministrasjonen, departementene og lignende organer.
Offentlige dokumenter som er uten vern etter åndsverklovens § 9, kan fritt kopieres og tilgjengeliggjøres
for allmennheten uten samtykke fra opphavsmannen.(Børde og Søndersrød 2008:10-12).
Åndsverk som ikke er produsert særskilt til bruk i offentlig dokument, og som det siteres fra eller som
gjengis i særskilt vedlegg, omfattes ikke av unntaksbestemmelsen i åndsverkloven § 9.
Opphavsrett kontra eiendomsrett
Det må skilles mellom opphavsrett til verket som sådan og eiendomsrett til det konkrete, fysiske eksemplar.
Opphavsretten gir den som har skapt verket, en enerett til å råde over verket som sådant på bestemte
måter. Eiendomsretten til et eksemplar av verket gir kun rett til å råde over det konkrete eksemplaret. Når
man kjøper en bok, får man således kun eiendomsrett til det kjøpte eksemplaret av boken. Opphavsretten
forblir hos opphavsmannen.
Side 69