Forgjengelig eller tilgjengelig - Vestfold Fylkeskommune

Handlingsplan for teknologi og formidling
nomisk et spleiselag mellom museene og Vestfold fylkeskommune, og hadde trolig ikke vært mulig uten
de ekstra midlene som ble tilført museene som en del av museumsreformen. Til tross for at det i denne
perioden var statlige midler avsatt til en økning i museenes driftsbudsjetter var ikke dette tilstrekkelig til å
finansiere satsningen, og dette var noe av bakgrunnen for at fylkeskommunen gikk inn og overtok alle aksjene
i selskapet fra sommeren 2008.
Med utgangspunkt i erfaringene fra MuVe kan man slå fast at det ikke er tilrådelig å opprette en frittstående
virksomhet som skal ivareta sentrale museumsoppgaver utenfor institusjonene selv. Til tross for at
man fikk etablert magasiner og rutiner og løsninger som gjør at Vestfold i dag er bedre stilt for bevaring
og dokumentasjon av museenes samlinger enn svært mange andre fylker, vil man over tid trolig ikke lykkes
med å omprioritere ressurser og fokus i samlingsforvaltningsarbeidet uten at dette er direkte forankret
i museene selv.
En fordel med en frittstående organisasjon vil være at den trolig i større grad enn eksempelvis en avdeling
i Vestfoldmuseene vil være i stand til å fange opp fylkeskommunale og kommunale institusjoner (folkebibliotekene)
samt fange opp de private samlinger i regi av frivillige lag og foreninger.
Det framstår ikke som realistisk eller ønskelig å fremme forslag om en slik organisering i dagens situasjon.
Dersom det skulle etableres en frittstående organisasjon ville trolig det mest fornuftige være at den fikk
ansvar for både produksjon (i hovedsak gjennom andre), bevaring og forvaltning, samt distribusjon og
formidling.
Mulige funksjoner kunne være å:
• forestå digitalisering (selv og via andre)
• etablere retningslinjer, planer og rammeverk
• gjennomføre prosjekter
• etablere og drifte kanal for regional formidling (eventuelt overta ansvaret for Kulturnett Vestfold)
• bygge digital formidlingskompetanse.
Fordeler: målrettet, spesialdesignet i forhold til kompetanse, ubyråkratisk og resultatorientert
Ulemper: avhengig av andres prioriteringer, (kan være) uklart ansvar, uheldig å bygge enda en organisasjon
på feltet, jf diskusjonen rundt konsolideringen av museumssektoren
Utfordringer: først og fremst å finne løsninger for eierskap og finansiering.
4.2.5 Prosjektorganisering
En prosjektorganisering gir ikke permanente løsninger, men vil på kort sikt kunne arbeide videre med de
sentrale problemstillingene. Modellen vil få med seg noe av styrken som en egen organisering inneholder:
den vil være målrettet, fleksibel og resultatorientert.
En prosjektorganisasjon vil også måtte forankres og finansieres, og det er ikke mulig å peke på andre enn
Vestfold fylkeskommune og Vestfoldmuseene som de regionale aktørene som vil måtte ta ansvar også i
en prosjektperiode.
En slik organisering vil ha mange av de samme fordeler, ulemper og utfordringer som en frittstående organisering,
men vil bare være i drift i prosjektperioden. Dette innebærer ofte at kompetanse og erfaring
bygges hos personale som ikke blir i organisasjonen, og at det i mange tilfeller blir vanskelig å finne ressurser
til permanent drift når prosjektet avsluttes.
Det anbefales allikevel at man vurderer muligheten for å etablere et treårig prosjekt for å arbeide med å
realisere målsettingene i handlingsplanen som et fellestiltak mellom fylkeskommunen og Vestfoldmuseene
hvor det også søkes statlig prosjektfinansiering.
4.2.6 Andre innfallsvinkler
Det siste aspektet ved organisering som tas opp til drøfting er en mulig regional løsning med virke også
utenfor Vestfold. Det var i sin tid et ønske om, og også noen forsøk på, å etablere et regionalt samarbeid
innenfor det som ble kalt BTV-regionen på feltet, bl.a. har Vestfoldarkivet koordineringsansvar for privatarkiver
i Buskerud. Denne tankegangen er i og for seg også framme i enkelte sentrale dokumenter på nasjonalt
plan hvor det tas til orde for at det opprettes åtte til ti regionale sentre med ansvar for bl.a. bevaring
og dokumentasjon av museumssamlinger. Det ser verken ut til å gå mot regioner eller utstrakt
samarbeid på tvers av fylkesgrenser på feltet, og tanker i ABM-utvikling om en slik retning har i liten grad
blitt fulgt opp.
Side 33