Forgjengelig eller tilgjengelig - Vestfold Fylkeskommune

3.4.1 Immateriell kulturarv
Handlingsplan for teknologi og formidling
Unesco-konvensjonen om vern av den immaterielle kulturarven ble vedtatt av Unescos generalkonferanse
i 2003. Den ble ratifisert av Stortinget 17. januar 2007. Immateriell kulturarv eller ikke-materiell kulturarv
brukes om
Språk, utøvende kunst, sosiale skikker, tradisjonelle håndverksferdigheter, ritualer, kunnskap og
ferdigheter knyttet til naturen er alle eksempler på immateriell kulturarv. For mange folkegrupper er
den immaterielle arven en kilde til identitet med forankring i historien. Filosofi, verdier og tenkemåter
overføres gjennom muntlige tradisjoner, gjennom språk og gjennom andre former for ikke-materiell
kommunikasjon, og utgjør samfunnslivets fundament. Arvens immaterielle karakter gjør den særlig
sårbar. (Unesco)
Immateriell kultur er også brukt om ideer og menneskelige erfaringer i form av nedarvede tanker og
handlingsmønstre. Kjennetegn ved immateriell kulturarv er blant annet at den
• blir overført fra generasjon til generasjon
• stadig blir gjenskapt av samfunn og grupper i forhold til deres miljø, i samspill med naturen og
historien
• gir en følelse av identitet og kontinuitet
• er forenlig med internasjonale menneskerettigheter
og den omfatter muntlige tradisjoner og uttrykk, utøvende kunst, sosiale skikker, ritualer og høytidsfester,
tradisjonelt håndverk samt kunnskap og praksis som gjelder naturen og universet.
Immaterielle kulturminner som forvaltes i abm-institusjoner er ofte i form av intervjuer eller samtaler som
er bevart som lydopptak, men det kan også være nedskrevet eller manifesteres som levende bilder/film
eller fotografi. Eksempler på materiale er hentet fra Seksjon for arkivs minnesamling som omfatter blant
annet (utdrag)
Krigsseilerminner
Krigsseilerminnene ble samlet inn i år 2000. Materialet består av intervjuer med krigsseilere og deres
pårørende, samt noe tilleggsmateriale i form av fotografier og avisutklipp. Samlingen består av 24 bidrag
fra ulike informanter.
Kystfiskere
Samlingen består av 18 intervju foretatt i perioden 2005 – 2007 av kystfiskere i Vestfold. Både pensjonister
og yrkesaktive fiskere er intervjuet. Fiskerne er fotografert og noen av intervjuene er supplert
med fotodokumentasjon av hjem/fiskebu, båt/brygge, redskap osv. ...
Folkemusikk fra Vestfold
Øystein Gjerde og flere fra leikmiljø i Sandefjord samlet i 1980-årene inn et stort minnemateriale fra
Vestfold. Hovedvekten ligger på folkemusikk, men hvalfangerviser, religiøse viser og andre viser er
samlet inn. ... 28
Arkivet har også flere samlinger med kulturhistorisk unike lydopptak. Mesteparten er overført til CDer, og
tilgjengelig for publikum ved henvendelse til institusjonen. En del av samlingen er hentet fra en innsamling
gjort i regi av "Mediaprosjektet 86". En av målsettingene med prosjektet var å bygge et lydarkiv
med kulturstoff fra Vestfold.
Som det går fram er det alle typer medier som er informasjonsbærere, og utfordringene med å bevare,
forvalte og formidle materialet er både av teknologisk og formidlingsmessig karakter. Betydningen av å
bevare og tilrettelegge slikt materiale for bruk understrekes, og det er særlig aktuelt å benytte metodikk
som ligger opp mot Digitalt fortalt i formidlingsarbeidet. Forutsetningene er at materialet dokumenteres
(katalogiseres) og digitaliseres. Det understrekes at det i en rekke tilfeller vil være nødvendig med avtaler
med intervjuobjekter eller andre deltakere forut for nettpublisering dersom dette ikke er en del av den
opprinnelige avtalen da materialet kom til.
Virksomhet for Kulturarv forvalter immateriell kulturarv, noe som også går fram på deres hjemmeside.
En hovedutfordring er å se kunnskap og informasjon som samles inn og forvaltes i ulike institusjoner i
sammenheng i forhold til et helhetlig bevarings- og formidlingsarbeid. Også museer og bibliotek har
denne typen materiale i sine samlinger, og det er grunn til å tro at det finnes mye i frivillige lag og fore-
28 Hentet fra hjemmesiden
Side 19