Forgjengelig eller tilgjengelig - Vestfold Fylkeskommune

Forgjengelig eller tilgjengelig
Spørsmål 5 – 17:
Et flertall av respondentene oppgir å ha utstyr for digitalisering: digitalt kamera (23, 69,7 %), dokumentskanner
(20, 60,6 %) og fotoskanner (12, 51,5 %) ligger på topp. 20 respondenter (60,6 %) oppgir
å drive med digitalisering mens 19 (57,6 %) oppgir å ha digitale samlinger.
Tilgjengeliggjøring (19 eller 86,4 %) og bevaringshensyn (17 eller 77,3 %) var de viktigste begrunnelsene
for digitalisering. 50 % (11) oppga at de benyttet standarddatabaser som Asta og Primus for å organisere
data, mens 36,4 % (åtte) oppga egenutviklede løsninger. I tillegg har flere av de som oppgir «annet» (åtte
respondenter) beskrevet egenutviklede løsninger eller Word og Excel. 40,9 % (ni) oppgir at det digitale
materialet er tilgjengelig ved institusjonen, 31,8 % (sju) oppgir at alt er tilgjengelig på Internett mens 27,3
% (seks) oppgir delvis tilgang via Internett. Et flertall har ikke produsert egne digitale fortellinger (19 eller
57,6) eller samarbeidet med andre (21 eller 63,6 %). Det er viktig å være klar over at det både var mulig
å gi positivt svar på flere av spørsmålene og at det bare er de positive besvarelsene som er med. Antall
og relativ prosentandelen er derfor oppgitt.
Av de 33 respondentene oppgir seks at de ikke har brukt ressurser på digitalisering mens fire oppgir beløp
fra 5000,- kroner og nedover. For øvrig er det vanskelig å trekke noe ut av svarene da de spriker i hva som
er regnet med. Museene har fra 2006 brukt store ressurser på arbeidet, men det er ikke mulig å trekke
beløp eller medgåtte personalressurser ut av det foreliggende materialet. 16 respondenter (48,5 %) oppgir
å ha mangelfull kompetanse, 13 (39,4 %) oppgir brukbar mens fem (15,2) sier de har fullgod
kompetanse.
Spørsmål 18 – 66
Oppsummering av denne delen av undersøkelsen ligger som tabell 1 i vedlegg 1. Her går (anslag) over
hyllemetre/eksemplarer også fram.
Arkivmateriale
Statlig arkivmateriale forvaltes i én institusjon (IKA Kongsberg). Materialet er registrert i elektroniske kataloger,
det er digitalisert og tilgjengelig på Internett. Fylkeskommunalt arkivmateriale er positivt besvart
hos tre respondenter, materialet er tilgjengelig gjennom elektroniske kataloger på Internett, men innholdet
er ikke digitalisert. Kommunalt arkivmateriale oppgis å være bevart i åtte (24,2 %) institusjoner, inkludert
bygdetun og folkebibliotek, med IKA Kongsberg som den dominerende. 60 % av respondentene
oppgir at materialet ikke er registrert i elektroniske kataloger og ikke noe av innholdet er digitalisert.
Privatarkivmateriale oppgis å være forvaltet i 18 institusjoner (54,5 %). Omfanget varierer sterkt. 13 av
respondentene oppgis å ha elektroniske kataloger som er tilgjengelige på Internett, men det understrekes
at disse ikke er fullstendige. Ikke noe av dette materialet er digitalisert.
Bibliotekmateriale
22 institusjoner (66,7 %) oppgir å ha bibliotekmateriale i sine samlinger mens 11 ikke har det. I hovedsak
er respondentene bibliotek, mens Preus museum også har et relativt stort fagbibliotek. 11 av ibstitusjonene
oppgir at de har materialet tilgjengelig i elektroniske kataloger på Internett og seks oppgir at de har
digitalisert innhold i samlingene. Åtte av respondentene oppgir å gi tilgang til digitalisert bibliotekmateriale
via Internett.
Spesialmateriale
Er delt opp i en rekke underkategorier og det vises til tabell 1 for nærmere gjennomgang. Det er imidlertid
verdt å merke seg den store forekomsten av fotografi i samlingene. Her er det oppgitt at om lag 10 % av
de rapporterte samlingene er digitalt katalogisert, men bare i overkant av 20 % av de digitale katalogene
er tilgjengelig på Internett. Det er oppgitt at det er digitalisert 23 300 eksemplarer (om lag 3,5 %), men
av dette er bare 4 200 tilgjengelig på Internett. Dette tilsvarer mellom 0,5 og 1 % av de totale fotosamlingene
som er oppgitt. Det er imidlertid grunn til å anta at det totale estimatet over analoge fotografier som
er oppgitt er for lavt (666 555).
Av spesialmateriale for øvrig viser tabellen at det finnes digitale kataloger som omfatter flere av kategoriene,
men det er i liten grad tilgang via Internett. En forsvinnende liten del er digitalisert, og ikke noe av
dette oppgis å være tilgjengelig via Internett. Det er en viss forekomst av audiovisuelt materiale, hele 21
respondenter oppgir eksempelvis å ha lydmateriale i samlingene.
Museummateriale
Dette er delt opp i kulturhistorisk, naturhistorisk og arkeologisk materiale.
18 av respondentene (54,4 %) oppgis å ha kulturhistorisk gjenstandsmateriale i samlingene mens 15 oppgir
å ikke ha slikt materiale. 50 % oppgis å være dokumentert i elektroniske kataloger, men bare 14,3 %
oppgis å være tilgjengelig på Internett. 40 % oppgir å ha digitalisert innhold, 14,3 % oppgir at dette er til-
Side 60