Forgjengelig eller tilgjengelig - Vestfold Fylkeskommune

More documents

Recommendations

Info

Forgjengelig eller tilgjengelig Det er etter 2008 ikke blitt etablert tilsvarende løsninger som det Vestfold disponerer i Hinderveien innenfor regionen hvor man har fylkeskommunalt eide lokaler i Hinderveien som eventuelt kan benyttes til samlokalisering med et regionalt (BTV)kompetansesenter for digitalisering og digital formidling. Digitaliseringsmeldinga understreker at den videre utviklingen av museenes digitale virksomhet krever kompetanse, digital infrastruktur, veiledning, standarder, god praksis og nok arbeidskraft både til produksjon av digitale representasjoner av samlingene og produksjon av gode metadata for at samlingene skal være søkbare og presenteres i en forståelig kontekst. Det er viktig å få til samhandling og arbeidsdeling for å få mest mulig rasjonell bruk av ressursene, og samlingene må kunne utnyttes og sammenstilles på tvers av institusjonsgrenser og sektorgrenser. Det kan være grunn til å peke på at abm-sektoren hadde hatt mye å hente på å tenke i funksjonelle regioner framfor fylker når det skal etableres løsninger, men dette er ikke aktuell politikk i dag. Fordeler: vil gi økt finansieringsgrunnlag og større nedslagsfelt Ulemper: det vil medføre økte utfordringer med prioritering og samhandling Utfordringer: regionalt samarbeid er ikke aktuell politikk på feltet. 4.3 Distribusjon – modeller for organisering Overskriftens bruk av begrepet distribusjon kan antyde at man først og fremst ser en digital satsing som et middel til å spre informasjon og kunnskap om samlinger, gjenstander, foto, kulturminner og litteratur til publikum. Det presiseres derfor innledningsvis i avsnittet at man her forsøker å ha to tanker i hodet på en gang. Punktet søker å fange opp perspektivene ved både det å gi tilgang til og formidle i det digitale rommet, og å bygge dialog og interaksjon med ulike brukergrupper. Mobile teknologier og bruk av sosiale medier forbindes ofte med overgangen fra enveis til toveis kommunikasjon generelt. Også for abm-sektoren vil det være avgjørende å ta dette i bruk. I rapporten Mobile og sosial teknologier heter det innledningsvis Så og si alle abm-institusjonene benytter seg i dag av internett for å spre informasjon om virksomheten. Informasjonen spres fra en avsender, institusjonen selv, til flere mottagere. Dersom mottagerne av informasjonen, altså publikum/brukerne, kan engasjeres og involveres mer direkte i kommunikasjonen, vil informasjonsflyten bli mangedoblet. På den måten vil brukerne selv bidra til en ny og mer effektiv markedsføring av institusjonene. 48 Kapittel 5 kommer nærmere tilbake til dette. 4.3.1 Roller og funksjoner 4.3.1.1 Tilgang – materiale fra egen institusjon Det er vanlig å skille mellom å gi tilgang til (samlingenes) innhold og å formidle innholdet. Med tilgang menes ofte mulighet for å kunne søke og finne fram i kataloger over samlinger samt eventuelle digitale representasjoner av gjenstander eller innhold. Det vil i stor grad være ubearbeidet materiale som stilles til disposisjon. Arkivene er ordnet, katalogisert og dokumentert, men arkivaren har ikke fortolket innholdet, bibliotekenes kataloger gir tilgang til samlingene av litteratur og andre medier– og etter hvert også koplet til en digital versjon av tekst/innhold – men bibliotekaren forteller ikke brukeren hvordan innholdet skal fortolkes eller oppleves. Med tilgang menes her å gi tilgang til • registre • kataloger • metadata • digitale representasjoner (foto, faksimile, tekst, lyd etc.) for ekstern bruk (og eventuelt gjenbruk). Inneholdet vil ofte være et utdrag av den totale datamengden institusjonen har registrert. Brukerne har ikke spesiell nytte av å få tilgang til interne, administrative metadata, og har kanskje ikke godt av å få vite i detalj hvor det enkelte objekt fysisk befinner seg. Å gi tilgang til abm-materiale, slik det her er definert, forutsetter at brukere selv er i stand til å finne fram i og nyttiggjøre seg informasjonen som stilles til rådighet. Arkiv-, bibliotek- og museumssystemer har tradisjonelt blitt utformet for profesjonelle brukere og kjennetegnes av at de i stor grad benytter ny teknologi som konseptuelt i liten rad skiller seg fra de tradisjonelle katalogkortene. I systemene står gjenstandene / de fysiske tingene ofte i sentrum. Systemene er ulike og har ofte en høy brukerterskel. 48 Mobile og sosiale teknologier – en rapport. ABM-utvikling 2009. Side 34
Handlingsplan for teknologi og formidling En god ting med å gi tilgang til det som er beskrevet over er at institusjonene gir brukere oversikt over hele samlingen, ikke bare det som til enhver tid er utstilt. Spesielt for museene vil det å gi tilgang til informasjon om hva man har samlet – og hva man ikke har samlet – i seg selv være av historiefaglig og kulturell interesse når man skal vurdere museenes samfunssmessige rolle som bærere av felles hukommelse og identitet. Tilgang til helheten og bredden i samlingene til abm-institusjoner vil også åpne opp for et fornyet grunnlag for forskning med utgangspunkt i samlingenes innhold. Ressursbruk og fokus i forskningen vil i mindre grad være rettet mot hva som finnes i samlingene og mer mot innhold og fortolkning av det som er der. For abm-institusjoner vil det være aktuelt å publisere materiale gjennom flere digitale kanaler som eksempelvis • på egne hjemmesider • gjennom nasjonale sektorvise portaler (Arkivportalen og Digitalt museum) • gjennom tverrsektorielle regionale løsninger (som for eksempel Kulturnett Vestfold) • gjennom tverrsektorielle nasjonale løsninger • gjennom internasjonale baser som Europeana 49 og Europeana Local 50 . De fleste abm-institusjoner har publisert, eller gitt tilgang til, katalogdata mv. på egne hjemmesider, og dette har ofte blitt vurdert som et viktig profileringstiltak i forhold til egen institusjon. Med Digital museum og Arkivportalen endrer dette seg slik at det å delta og være synlig og til stede på de store portalene i seg seg blir viktig. Jo flere som har tilgang til informasjonen, desto større kulturell og historisk verdi har den. De to siste momentene over blir det ikke gått nærmere inn på i utredningen. Den enkelte institusjon vil i begge tilfeller ha rollen som leverandør av (kvalitetssikrede) data inn mot sentrale løsninger som gjenbruker og sammenstiller dette med andre nasjonale og internasjonale leverandører. 4.3.1.2 Formidling – materiale fra egen institusjon Med formidling menes ofte at materialet blir valgt ut, satt i sammenheng (kontekst) og fortolket av noen for brukerne. Dette gjelder uavhengig av om man snakker om en fysisk utstilling i et museum, en virtuell utstilling på nett eller en utstillingskatalog. Utstillinger er knyttet til temaer, emner eller hendelser hvor ulike typer data, informasjon og medier inngår i en kontekstuell sammenheng som gir økt innsikt, forståelse og kunnskap – eller opplevelse – hos brukere/publikum. Det kalles nettutstilling fordi man søker å oppnå det samme som gjennom tradisjonelle utstillinger, men i motsetning til tradisjonelle utstillinger trenger man ikke ta hensyn til begrensninger i informasjonstilfang, antall gjenstander eller størrelse, og publikum/brukere er ikke avhengig av å oppsøke museet eller utstillingen fysisk. Digitalt fortalt er nettbasert formidling – ofte basert på et avgrenset kildemateriale og med en personlig fortellerstemme. Metodikken skiller seg sterkt fra en bredt tematisk anlagt nettutstilling, og hari et annet format: Formidling av og om kulturarvmateriale fra brukere selv eller fra kulturarvinstitusjoner. Grunnleggende sett må ansvaret for å utvikle god digital formidling ligge hos de som kjenner samlingen, dens innhold, opphav og proveniens, samt har formidlingskompetanse. Det vil igjen si samlingseiere, eller om man vil, det enkelte museum. Det vil imidlertid for de fleste institusjoner i fylket være nødvendig å stille nye krav til formidlingskompetansen i det digitale rommet i forhold til å formidle via en tradisjonell utstilling. I Digitaliseringsmeldinga er regjeringens visjon formulert slik Visjonen for regjeringens IKT-politikk på kulturfeltet er å gjøre mest mulig av samlingene i våre [arkiv, bibliotek og] museer tilgjengelige for flest mulig ved fremtidsrettet bruk av IK-teknologiske løsninger. Samlingene skal være søkbare og tilgjengelige på tvers av hele abm-feltet, og innholdet skal formidles på en brukerorientert måte. Dersom målsettingen skal være å ta utgangspunkt i dette i regionalt perspektiv, vil det være naturlig å vektlegge løsninger som er uavhengige av materialtyper og institusjonsgrenser. Det bør i stadig større grad være målsettingen for digitale formidlingsprosjekter at de omfatter ikke bare gjenstander og foto i 49 http://www.europeana.eu/portal/ 50 http://www.europeanalocal.eu/ Side 35
Page 1 and 2: Forgjengelig eller tilgjengelig www
Page 3 and 4: Innhold 1 Innledning...............
Page 5 and 6: 1 Innledning Handlingsplan for tekn
Page 7 and 8: Handlingsplan for teknologi og form
Page 11 and 12: 2 Status - organisering og samarbei
Page 23 and 24: 3.4.1 Immateriell kulturarv Handlin
Page 27 and 28: 3.6.3 Bibliotek Handlingsplan for t
Page 29 and 30: 4 Organisering Handlingsplan for te
Page 31 and 32: 4.1.3.2 Avdeling for arkiv - Vestfo
Page 33 and 34: • retningslinjer for datainnhold
Page 35 and 36: 4.2.2.1.1 Samorganisering Handlings
Page 37: Handlingsplan for teknologi og form
Page 47 and 48: • hendelser og deres betydning fo
Page 53 and 54: 5.2.2 Operative systemer i Vestfold
Page 63 and 64: 6 Kort oppsummering av kartlegginge
Page 67 and 68: Vedlegg 1 Noen tabellariske oppstil
Page 69 and 70: Utstyrsbehov, undersøkelsens spør
Page 71 and 72: Det er imidlertid liten grunn til
Page 73 and 74: Vedlegg 2 Opphavsrett og åndsverkl
Page 75 and 76: Vedlegg 3 Topografisk arkiv Handlin
Page 83: Handlingsplan for teknologi og form

Forgjengelig eller tilgjengelig - Vestfold Fylkeskommune

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?