Forgjengelig eller tilgjengelig - Vestfold Fylkeskommune

More documents

Recommendations

Info

Forgjengelig eller tilgjengelig Spørsmål 5 – 17: Et flertall av respondentene oppgir å ha utstyr for digitalisering: digitalt kamera (23, 69,7 %), dokumentskanner (20, 60,6 %) og fotoskanner (12, 51,5 %) ligger på topp. 20 respondenter (60,6 %) oppgir å drive med digitalisering mens 19 (57,6 %) oppgir å ha digitale samlinger. Tilgjengeliggjøring (19 eller 86,4 %) og bevaringshensyn (17 eller 77,3 %) var de viktigste begrunnelsene for digitalisering. 50 % (11) oppga at de benyttet standarddatabaser som Asta og Primus for å organisere data, mens 36,4 % (åtte) oppga egenutviklede løsninger. I tillegg har flere av de som oppgir «annet» (åtte respondenter) beskrevet egenutviklede løsninger eller Word og Excel. 40,9 % (ni) oppgir at det digitale materialet er tilgjengelig ved institusjonen, 31,8 % (sju) oppgir at alt er tilgjengelig på Internett mens 27,3 % (seks) oppgir delvis tilgang via Internett. Et flertall har ikke produsert egne digitale fortellinger (19 eller 57,6) eller samarbeidet med andre (21 eller 63,6 %). Det er viktig å være klar over at det både var mulig å gi positivt svar på flere av spørsmålene og at det bare er de positive besvarelsene som er med. Antall og relativ prosentandelen er derfor oppgitt. Av de 33 respondentene oppgir seks at de ikke har brukt ressurser på digitalisering mens fire oppgir beløp fra 5000,- kroner og nedover. For øvrig er det vanskelig å trekke noe ut av svarene da de spriker i hva som er regnet med. Museene har fra 2006 brukt store ressurser på arbeidet, men det er ikke mulig å trekke beløp eller medgåtte personalressurser ut av det foreliggende materialet. 16 respondenter (48,5 %) oppgir å ha mangelfull kompetanse, 13 (39,4 %) oppgir brukbar mens fem (15,2) sier de har fullgod kompetanse. Spørsmål 18 – 66 Oppsummering av denne delen av undersøkelsen ligger som tabell 1 i vedlegg 1. Her går (anslag) over hyllemetre/eksemplarer også fram. Arkivmateriale Statlig arkivmateriale forvaltes i én institusjon (IKA Kongsberg). Materialet er registrert i elektroniske kataloger, det er digitalisert og tilgjengelig på Internett. Fylkeskommunalt arkivmateriale er positivt besvart hos tre respondenter, materialet er tilgjengelig gjennom elektroniske kataloger på Internett, men innholdet er ikke digitalisert. Kommunalt arkivmateriale oppgis å være bevart i åtte (24,2 %) institusjoner, inkludert bygdetun og folkebibliotek, med IKA Kongsberg som den dominerende. 60 % av respondentene oppgir at materialet ikke er registrert i elektroniske kataloger og ikke noe av innholdet er digitalisert. Privatarkivmateriale oppgis å være forvaltet i 18 institusjoner (54,5 %). Omfanget varierer sterkt. 13 av respondentene oppgis å ha elektroniske kataloger som er tilgjengelige på Internett, men det understrekes at disse ikke er fullstendige. Ikke noe av dette materialet er digitalisert. Bibliotekmateriale 22 institusjoner (66,7 %) oppgir å ha bibliotekmateriale i sine samlinger mens 11 ikke har det. I hovedsak er respondentene bibliotek, mens Preus museum også har et relativt stort fagbibliotek. 11 av ibstitusjonene oppgir at de har materialet tilgjengelig i elektroniske kataloger på Internett og seks oppgir at de har digitalisert innhold i samlingene. Åtte av respondentene oppgir å gi tilgang til digitalisert bibliotekmateriale via Internett. Spesialmateriale Er delt opp i en rekke underkategorier og det vises til tabell 1 for nærmere gjennomgang. Det er imidlertid verdt å merke seg den store forekomsten av fotografi i samlingene. Her er det oppgitt at om lag 10 % av de rapporterte samlingene er digitalt katalogisert, men bare i overkant av 20 % av de digitale katalogene er tilgjengelig på Internett. Det er oppgitt at det er digitalisert 23 300 eksemplarer (om lag 3,5 %), men av dette er bare 4 200 tilgjengelig på Internett. Dette tilsvarer mellom 0,5 og 1 % av de totale fotosamlingene som er oppgitt. Det er imidlertid grunn til å anta at det totale estimatet over analoge fotografier som er oppgitt er for lavt (666 555). Av spesialmateriale for øvrig viser tabellen at det finnes digitale kataloger som omfatter flere av kategoriene, men det er i liten grad tilgang via Internett. En forsvinnende liten del er digitalisert, og ikke noe av dette oppgis å være tilgjengelig via Internett. Det er en viss forekomst av audiovisuelt materiale, hele 21 respondenter oppgir eksempelvis å ha lydmateriale i samlingene. Museummateriale Dette er delt opp i kulturhistorisk, naturhistorisk og arkeologisk materiale. 18 av respondentene (54,4 %) oppgis å ha kulturhistorisk gjenstandsmateriale i samlingene mens 15 oppgir å ikke ha slikt materiale. 50 % oppgis å være dokumentert i elektroniske kataloger, men bare 14,3 % oppgis å være tilgjengelig på Internett. 40 % oppgir å ha digitalisert innhold, 14,3 % oppgir at dette er til- Side 60
Handlingsplan for teknologi og formidling gjengelig på Internett. Hovedtyngden av det kulturhistoriske gjenstandsmaterialet forvaltes av museer som i dag er en del av Vestfoldmuseene IKS, men også Preus museum oppgir å ha slik materiale i samlingene. Den overveiende delen av det digitaliserte materialet, som det grunn til å anta i denne sammenheng betyr digital gjenstandsfotografering, oppgis å ikke være tilgjengelig på Internett. Seks av respondentene (18,2 %) oppgir å ha naturhistorisk materiale i samlingene. Det ser ut til at materialet er svak dokumentert i elektroniske kataloger så vel som ved digitalisering og tilgang via Internett. Fire (12,1 %) oppgir å ha arkeologisk materiale i samlingene, men det mangler data om dokumentasjonsgrad og tilgang. Det er grunn til å tro at det ikke er omfattende arkeologiske samlinger i de kulturhistoriske museene i fylket. Spørsmål 68 – 73 Seks respondenter (18,2 %) oppgir å ha produsert digitale fortellinger mens 27 (81,8 %) oppgir å ikke ha produsert slike. Svarene for nettutstillinger fordeler seg likt, seks har mens 27 ikke har. 32 (97 %) oppgir å ikke ha produsert multimediale utstillinger mens bare én respondent (3 %) oppgir å ha produsert dette. Spørsmål 74 – 84 20 av respondentene (60,6 %) oppgir at det er ganske viktig å gjøre samlingene digitalt tilgjengelig mens ni (27,3 %) oppgir at det er helt avgjørende og bare fire (4 %) oppgir at det er uviktig. 17 oppgir at de ikke har planer for digitalisering (51,5 %) mens 16 (48,5 %) oppgir å ha slike planer. Av materiale som planlegges digitalisert er fotografi suverent på topp, 18 (78,3 %) har slike planer mens gjenstander følger deretter med 43,5 %. Digitalisering betyr i denne sammenheng i all hovedsak skanning eller avfotografering (92 %). 13 respondenter (50 %) oppgir «velegnet for formidling» som begrunnelse for digitalisering mens ni (34,6 %) oppgir «etterspørsel fra publikum» som begrunnelse. Ingen respondenter oppgir konkrete kompetansehevende tiltak mens det samme langt på vei er tilfelle for investeringer i og utbygging av infrastruktur. 25 respondenter (75,8 %) oppgir at de har planer om å formidle digitalt materiale på Internett. For disse punktene: se også tabell 3 og 4 i vedlegg 1. 6.1.2 Svakheter Undersøkelsen har imidlertid flere svakheter. Blant annet var det vanskelig å lese resultatene på grunn av uklart eller lavt presisjonsnivå på spørsmålene Problemet med lavt presisjonsnivå kommer kanskje aller tydeligst fram når respondentene blir bedt om å vurdere egen digitaliseringskompetanse. Eksempelvis kan man ha oppgitt å ha fullgod digitaliseringskompetanse. Hva dette kan tenkes å innebære av ferdigheter, kunnskap og kompetanse er imidlertid ikke presisert i spørsmålsstillingen. Det understrekes her at verdien av en egenvurdering som ikke tar utgangspunkt i visse noenlunde avgrensede og objektive kriterier generelt sett må vurderes som lav. Videre kan samme organisasjon oppgi å være i besittelse av utstyr for lydopptak og digitalkamera. Det er kan være en rimelig tolkning å anta at respondenten i dette tilfellet har oppfattet kompetansespørsmålet som et spørsmål om kompetanse i bruk av det aktuelle utstyret. Det er et åpent spørsmål hvorvidt kompetanse til å skanne et dokument eller bilde/fotografi og lagre dette som en (jpg)fil kan karakteriseres som «fullgod digitaliseringskompetanse», eller om spørsmålet implisitt også omfatter kompetanse med hensyn til registrering av metadata, bevarings- og formidlingsstrategier m.v. Videre kan enkelte av svarene tyde på at respondentene har hatt problemer med å holde oversikt over hvor man var og hvordan man eventuelt skulle gå tilbake og rette opp under selve besvarelsen. Et eksempel på dette kan være at samme respondent på den ene siden oppga å ikke har utstyr for digitalisering samtidig som man besvarte spørsmål om man drev med digitaliseringsarbeid positivt. Det ser med andre ord ut til at man har hatt problemer både med metodikk, presisjonsnivå og faktisk besvarelse. Til sammen gjør dette at verdien av selve undersøkelsen er begrenset. 6.2 Oppsummering Som det går fram over er det ikke mulig å trekke så mange konklusjoner ut fra spørreundersøkelsen. For å kunne få et bedre bilde av situasjonen, spesielt innenfor frivillige lag og foreninger, vil det være nødvendig med ytterligere kontakt. Samtidig understrekes det at det tidligere er gjennomført en større, landsomfattende undersøkelse om privatarkiver i regi av det daværende Fylkesarkivet for Vestfold,nå Vestfoldarkivet, som gir god oversikt over arkivbestanden i fylket. Det er også kontakt med lokalmuseer som drives i regi av frivillige lag og foreninger på dugnad, men oversikten over museale samlinger i fylket er sva- Side 61
Page 1 and 2:
Forgjengelig eller tilgjengelig www
Page 3 and 4:
Innhold 1 Innledning...............
Page 5 and 6:
1 Innledning Handlingsplan for tekn
Page 7 and 8:
Handlingsplan for teknologi og form
Page 9 and 10:
Handlingsplan for teknologi og form
Page 11 and 12:
2 Status - organisering og samarbei
Page 13 and 14: Handlingsplan for teknologi og form
Page 23 and 24: 3.4.1 Immateriell kulturarv Handlin
Page 27 and 28: 3.6.3 Bibliotek Handlingsplan for t
Page 29 and 30: 4 Organisering Handlingsplan for te
Page 31 and 32: 4.1.3.2 Avdeling for arkiv - Vestfo
Page 33 and 34: • retningslinjer for datainnhold
Page 35 and 36: 4.2.2.1.1 Samorganisering Handlings
Page 47 and 48: • hendelser og deres betydning fo
Page 53 and 54: 5.2.2 Operative systemer i Vestfold
Page 63: 6 Kort oppsummering av kartlegginge
Page 67 and 68: Vedlegg 1 Noen tabellariske oppstil
Page 69 and 70: Utstyrsbehov, undersøkelsens spør
Page 71 and 72: Det er imidlertid liten grunn til
Page 73 and 74: Vedlegg 2 Opphavsrett og åndsverkl
Page 75 and 76: Vedlegg 3 Topografisk arkiv Handlin
Page 83: Handlingsplan for teknologi og form
show all

Forgjengelig eller tilgjengelig - Vestfold Fylkeskommune

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?