Forgjengelig eller tilgjengelig - Vestfold Fylkeskommune

More documents

Recommendations

Info

Forgjengelig eller tilgjengelig 3.6.2 Arkiv 3.6.2.1 Kataloger Mål: å etablere felles katalog for Vestfoldmuseene/Vestfoldarkivet samt å legge en realistisk plan for å ta igjen etterslepet i ordning, dokumentasjon og tilgjengeliggjøring. Hovedsakelig med utgangspunkt i arkivenes omfang kan man tenke seg følgende prioritering: 1 katalog over materiale i det tidligere Fylkesarkivets samlinger 2 katalog over arkivmaterialet i Sandefjordmuseets samlinger 3 katalog over et viktig bedriftsarkiv, eksempelvis arkivmateriale i Berger Museum 31 4 katalog over arkivmateriale i Slottsfjellsmuseets samlinger. Ordning og registrering av arkivene vil kreve store personalmessige ressurser og det anses ikke for å være realistisk å fullføre dette innenfor handlingsplanens rammer, men det er en målsetting å realisere en felles arkivkatalog for Vestfoldmuseene i perioden. Retningsgivende målsettinger for tilgjengelig katalog på nett, det tidligere Fylkesarkivets samlinger, kan være at • en realistisk plan for ta igjen etterslepet skal være lagt i forbindelse med flytting til nye magasiner • katalogen skal være tilgjengelig gjennom Arkivportalen • at man som hovedregel ikke mottar nytt materiale uten at det følger med en forpliktelse for når registrering/dokumentasjon skal være tilgjengelig på nett slik at man ikke bygger nye restanser. Det forutsettes at publikumstilgang til arkivkatalogene framover blir til en felles katalog og ikke til den enkelte (tidligere) institusjon. 3.6.2.2 Prioritering og utvalg for digitalisering Arkivene har flere utfordringer når man skal vurdere strategier for digitalisering av kildemateriale, og man har kommet kort når det gjelder utvikling av kriterier for utvalg. Det kan i denne sammenheng nevnes at Riksarkivet har satt som mål å digitalisere 10 % av arkivbestanden, og en gjennomført undersøkelse i Nederland konkluderte med at i overkant av 30 % av materialet i arkiv ikke vil være aktuelt for digitalisering i det hele tatt. 32 Det flere tenkbare strategier for digitalisering av kildemateriale: • systematisk digitalisering ut fra en plan, jf også tidligere omtalte punkter for utvalg og prioriteringer av fotografi, samt en funksjonsbasert analyse som ligger til grunn for arkivets egen bevaringsplan • digitalisering på forespørsel • digitalisering av bevaringsmessige hensyn • digitalisering ut fra (en antatt) formidlingsmessig verdi. Med utgangspunkt i det som tidligere er sagt om rettighetsmesige og personvernmessige begrensninger i forhold til arkivmateriale, kan man ta hensyn til dette når man legger en plan for digitalisering ved å starte med materiale hvor slike problemstillinger er mindre framtredende. Eksempler på slikt materiale kan være. • møtebøker, protokoller og tilsvarende fra fylkestingets forhandlinger • offentlig materiale produsert før 2. verdenskrig • bedriftsarkiver før 1900, serier med høy informasjonstetthet • lag- og foreningsarkiver før 1900 • «dykk i arkivet», formidlingsprosjekter på avgrensede områder • materiale som inngår i tverrsektorielle, regionale formidlingsprosjekter. 31 Er unike i nasjonal sammenheng for tekstilindustri fordi de er fullstendige 32 De Feiten, 2009, hentet fra ABM-skrift #66 Side 22
3.6.3 Bibliotek Handlingsplan for teknologi og formidling For situasjonen i bibioteksektoren vises særlig til punkt 2.4. Som det går fram vil et digitaliseringsprosjekt for Vestfoldbibliotekene i all hovedsak dreie seg om materiale i lokalsamlinger. Her finnes til en viss grad unikt materiale og materiale som ligger langt fram i tid i forhold til Nasjonalbibliotekets digitaliseringsplaner. Samtidig kjennetegnes materialet av at det er samlet over tid og at det er satt i kontekst ut fra et (lokalt) gjenfinningsperspektiv. Dette vil trolig gjøre materialet svært interessant som objekt for formidlingsprosjekter, enten alene eller i samvirke med annet materiale. Da Vestfold fylkesbibliotek avhendet sine boksamlinger i 2007 var det Tønsberg og Nøtterøy bibliotek som overtok deres lokalhistoriske samling. Denne dekker perioden fra 1972 og fram til 2006. Dette er ikke lenger en fylkessamling, men likefullt kan man si at den i større grad enn øvrige lokalsamlinger har et fylkesperspektiv. Det anbefales derfor at arbeid med digitalisering starter i denne samlingen i løpet av 2012. Omfang og kostnader forbundet med en slik aktivitet vil bli klarlagt i forbindelse med at det etableres et prøveprosjekt. En målsetting gjennom prøveprosjektet vil være å høste metodiske, kompetanse- og ressursmessige erfaringer som kan komme til nytte i øvrige folkebibliotek i fylket. En viktig del av arbeidet vil være å avklare rettigheter til det aktuelle materialet samt å inngå avtaler med rettighetshavere. Det er et lokalt ansvar med systematisk søk/avsjekking mot Nasjonalbibliotekets digitaliserte materiale. Når det er aktuelt lånes materiale ut til Nasjonalbiblioteket for digitalisering samtidig som det etableres en lenke fra katalog til digital tekst. 3.6.4 Virksomhet for Kulturarv I Strategisk kulturplan prioriteres topografisk arkiv for digitalisering, og under punkt 2.5 er forprosjektrapporten om digitalisering av arkivet omtalt. Videre prioriteres det i SKP å tilgjengeliggjøre en publikumsvennlig versjon av Feltdatabasen over arkeologiske registreringer. Etter at rapport om forprosjektet om Topografisk arkiv i Vestfold forelå i 2008 er – fra desember 2009 – databasen Kulturminnesøk tilgjengelig fra Riksantikvaren. Dette er publikumsutgaven av Askeladden som er «... den offisielle databasen over alle fredete kulturminner og kulturmiljøer i Norge. Askeladden eies og driftes av Riksantikvaren og er en omfattende database som inneholder data og opplysninger om objekter som er fredet (eller er inne i en fredningsprosess) etter Kulturminneloven.» 33 I løpet av 2011 er det forventet at Kulturminnesøk og Askeladden blir utviklet til én database. I Vestfold foregår en omfattende dokumentasjon knyttet til kartfesting av kulturminner. Målet er å utvidde og tilgjengeliggjøre dokumentasjon som finnes i den nasjonale databasen Askeladen. Databasen inneholder opplysninger om objekter som er fredet (eller er inn i en fredningsprosess) etter Kulturminneloven. Askeladden er i dag tilgjengelig som verktøy for kulturminneforvaltningen, og er ikke tilgjengelig for en allment publikum. Enkelte kommuner i Vestfold har igangsatt prosjekter knyttet til kartfesting av lokale kulturminner. Norges Forskingsråd har for tiden til behandling en søknad om digitalisering av de topografiske arkivene ved seks universitetsmuseer. 34 Det foreligger ikke avgjørelse i saken foreløpig, men en eventuelle digitalisering av arkivet i Vestfold vil måtte ses i sammenheng med nasjonale initiativ på området. Store deler av kildematerialet i Vestfolds arkiv befinner seg i Kulturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo, som omfattes av søknaden til Forskningsrådet. Søknaden fra MUSIT 35 er et femårig prosjekt med en økonomisk ramme på 50 mill. kroner. Bergen Museum og Vitenskapsmuseet har digitalisert (deler) av sine topografiske arkiv. Dersom man skulle gå i gang med en digitalisering i Vestfold uavhengig av et eventuelt nasjonalt prosjekt, vil det være nødvendig å søke fellesløsninger mht metoder, utvalg, kunnskapsorganisering og valg av metadata med andre, tilsvarende prosjekter for digitalisering og digital tilgjengeliggjøring av topografisk arkivmateriale. Spesielt pekes det på betydningen av å finne løsninger for georeferering, det vil si legge inn kartkoordinater, i materialet. Dette er spørsmål som det også arbeides med på nasjonalt plan, og det er dialog mellom ABM-utvikling og Statens Kartverk om utprøving innen en region/et fylke. Det er tatt høyde for beskrivelse og bruk av slike informasjonselementer i datamodellen beskrevet i forprosjektets rapport. Utviklingen av digitale verktøy vil ha betydning for å forenkle og effektivisere saksbehandlingen internt i fylkeskommunen ved at man tilrettelegger for økt bruk av blant annet historiske materiale. Med tilrettelegging i digital form vil det også kunne være nyttig for brukere utenfor fylkeskommunen, og vil kunne bidra til å legge grunnlag for å styrke det digitalt baserte formidlingsarbeidet. Samtidig vil det være nød- 33 Sitat er hentet fra forprosjektrapporten 34 Arkeologisk museum (Stavanger), Bergen museum, Kulturhistorisk museum (Oslo), Naturhistorisk museum (Oslo), Tromsø Museum og NTNU Vitenskapsmuseet 35 Universitetsmuseenes IT-organisasjon Side 23
Page 1 and 2: Forgjengelig eller tilgjengelig www
Page 3 and 4: Innhold 1 Innledning...............
Page 5 and 6: 1 Innledning Handlingsplan for tekn
Page 7 and 8: Handlingsplan for teknologi og form
Page 11 and 12: 2 Status - organisering og samarbei
Page 23 and 24: 3.4.1 Immateriell kulturarv Handlin
Page 25: Handlingsplan for teknologi og form
Page 29 and 30: 4 Organisering Handlingsplan for te
Page 31 and 32: 4.1.3.2 Avdeling for arkiv - Vestfo
Page 33 and 34: • retningslinjer for datainnhold
Page 35 and 36: 4.2.2.1.1 Samorganisering Handlings
Page 47 and 48: • hendelser og deres betydning fo
Page 53 and 54: 5.2.2 Operative systemer i Vestfold
Page 63 and 64: 6 Kort oppsummering av kartlegginge
Page 67 and 68: Vedlegg 1 Noen tabellariske oppstil
Page 69 and 70: Utstyrsbehov, undersøkelsens spør
Page 71 and 72: Det er imidlertid liten grunn til
Page 73 and 74: Vedlegg 2 Opphavsrett og åndsverkl
Page 75 and 76: Vedlegg 3 Topografisk arkiv Handlin
Page 77 and 78:
Handlingsplan for teknologi og form
Page 79 and 80:
Page 81 and 82:
Page 83:
show all

Forgjengelig eller tilgjengelig - Vestfold Fylkeskommune

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?