Forgjengelig eller tilgjengelig - Vestfold Fylkeskommune

More documents

Recommendations

Info

Forgjengelig eller tilgjengelig Et siste alternativ kan være å søke samlokalisering med Høyskolen i Vestfold. Dette er ikke utredet nærmere, men vil trolig kunne gi mange av de samme fordelene som samlokalisering med Vestfoldmuseene med tanke på å plassere funksjonen i et miljø med kompetanse og erfaring i digitalisering og digital formidling. I tillegg vil det kunne være en synergieffekt ved å legge det til et undervisnings- og forskningsmiljø at det vil kunne generere studentoppgaver på ulikt nivå som kan tenkes å bidra til utviklingen på feltet. 4.2.2.1.3 Tjenesteleverandør Det kan også tenkes en løsning hvor museet først og fremst kommer inn som deltaker i prosjekter på den ene siden og som tjenesteleverandør uten samlokaliseringsaspekter på den andre uten at dette blir gått nærmere inn på her. Med oppdeling i funksjoner som Handlingsplanen bygger på er det innført et skille mellom produksjon, bevaring og forvaltning på den ene siden og distribusjon og formidling på den andre. Samtidig er det fullt mulig å findele de ulike funksjonene mer enn dette, slik det eksempelvis gjøres når man definerer tjenester i avsnittet over. Hva som vil være en hensiktsmessig oppgave-, rolle- og funksjonsfordeling vil måtte være gjenstand for videre diskusjon. Det er imidlertid uheldig dersom ansvar for gjennomføring og drift blir for fragmentert, og det synes vanskelig å komme utenom at det er nødvendig med et visst felles, regionalt grep dersom man skal lykkes i ambisjonene om å gi bred tilgang til digitalt kulturarvbasert materiale fra fylket, formidlet til publikum på en samordnet måte. Fordeler: man bygger opp en enhet som tilbyr avgrensede tjenester etter avtaler som regulerer omfang, kvalitet og pris, noe som gi en kontrollerbar situasjon i forhold til ressursbruk Ulemper: slik den økonomiske situasjonen er i sektoren vil det trolig være vanskelig å få dekket de reelle kostnadene Utfordringer: modellen med salg av tjenester er mindre forpliktende for institusjonene. 4.2.3 Fylkeskommunal forankring Det synes ikke å være aktuell politikk å legge et operativt ansvar for gjennomføring av digital produksjon av katalogdata, metadata eller digitalt innhold til fylkeskommunale institusjoner ut over ansvar for eget materiale. Fylkeskommunens rolle som utviklingsaktør er å utvikle utviklerne, det vil si bistå og koordinere utviklingsmiljøene ute i institusjoner, kommuner og organisasjoner. I tillegg er fylkekommunen den største eieren i Vestfoldmuseene IKS, og ambisjonene som ligger i Strategisk kulturplan gjør det naturlig å peke på en rolle hvor VFK initierer samarbeid og samhandling i sektoren. Vestfold fylkeskommune kan gå inn og spille en rolle i forhold til etablering og koordinering av standarder og rutiner i samarbeid med institusjonene som produserer digitalt materiale uavhengig av medium, formater og eierskap til materialet. I første omgang vil det kunne være aktuelt å ta initiativ til å etablere en arbeidsgruppe på tvers av sektor- og organisasjonsgrenser som utformer skriftlige retningslinjer på tre sentrale områder: • digitale metadata og katalogdata for gjenstander, fotografi og digitalisert innhold (tekst, lyd og levende bilder) • tekniske minimumsstandarder for digitalisert innhold, formater så vel som oppløsning • beskrivelse av utvekslingsformater som må implementeres. I tillegg vil det være naturlig at fylkeskommunens egne virksomheter legger seg på eventuelle omforente retningslinjer når det gjelder digital innholdproduksjon, forvaltning og gjenbruk. Til slutt pekes det på Fylkesbibliotekets mulige rolle i et arbeid for å digitalisere materiale i lokalhistoriske samlinger med vekt på de fire store bybibliotekene, jf Handlingsplanen punkt 3.6.3. En mulig løsning kan være å legge et koordinerende ansvar til en stabsstilling med ansvar for oppfølging av arkiv og museum. Fordeler: modellen vil gi en stor grad av forpliktelse for fylkeskommunen Ulemper: det ligger på siden av det fylkeskommunen selv har definert som sine oppgaver og funksjoner Utfordringer: en konsekvens kan være at abm-institusjonene bruker et økt fylkeskommunalt engasjement som sovepute i forhold til egen aktivitet. 4.2.4 Frittstående løsning Utreder er ikke i detalj kjent med de vurderinger som ble gjort i forkant av etableringen av Museumssenteret i Vestfold (MuVe) i 2004, og som førte til at man valgte å opprette et eget selskap uavhengig av de fire kulturhistoriske museene for å løse grunnleggende museumsoppgaver. Løsningen representerte øko- Side 32
Handlingsplan for teknologi og formidling nomisk et spleiselag mellom museene og Vestfold fylkeskommune, og hadde trolig ikke vært mulig uten de ekstra midlene som ble tilført museene som en del av museumsreformen. Til tross for at det i denne perioden var statlige midler avsatt til en økning i museenes driftsbudsjetter var ikke dette tilstrekkelig til å finansiere satsningen, og dette var noe av bakgrunnen for at fylkeskommunen gikk inn og overtok alle aksjene i selskapet fra sommeren 2008. Med utgangspunkt i erfaringene fra MuVe kan man slå fast at det ikke er tilrådelig å opprette en frittstående virksomhet som skal ivareta sentrale museumsoppgaver utenfor institusjonene selv. Til tross for at man fikk etablert magasiner og rutiner og løsninger som gjør at Vestfold i dag er bedre stilt for bevaring og dokumentasjon av museenes samlinger enn svært mange andre fylker, vil man over tid trolig ikke lykkes med å omprioritere ressurser og fokus i samlingsforvaltningsarbeidet uten at dette er direkte forankret i museene selv. En fordel med en frittstående organisasjon vil være at den trolig i større grad enn eksempelvis en avdeling i Vestfoldmuseene vil være i stand til å fange opp fylkeskommunale og kommunale institusjoner (folkebibliotekene) samt fange opp de private samlinger i regi av frivillige lag og foreninger. Det framstår ikke som realistisk eller ønskelig å fremme forslag om en slik organisering i dagens situasjon. Dersom det skulle etableres en frittstående organisasjon ville trolig det mest fornuftige være at den fikk ansvar for både produksjon (i hovedsak gjennom andre), bevaring og forvaltning, samt distribusjon og formidling. Mulige funksjoner kunne være å: • forestå digitalisering (selv og via andre) • etablere retningslinjer, planer og rammeverk • gjennomføre prosjekter • etablere og drifte kanal for regional formidling (eventuelt overta ansvaret for Kulturnett Vestfold) • bygge digital formidlingskompetanse. Fordeler: målrettet, spesialdesignet i forhold til kompetanse, ubyråkratisk og resultatorientert Ulemper: avhengig av andres prioriteringer, (kan være) uklart ansvar, uheldig å bygge enda en organisasjon på feltet, jf diskusjonen rundt konsolideringen av museumssektoren Utfordringer: først og fremst å finne løsninger for eierskap og finansiering. 4.2.5 Prosjektorganisering En prosjektorganisering gir ikke permanente løsninger, men vil på kort sikt kunne arbeide videre med de sentrale problemstillingene. Modellen vil få med seg noe av styrken som en egen organisering inneholder: den vil være målrettet, fleksibel og resultatorientert. En prosjektorganisasjon vil også måtte forankres og finansieres, og det er ikke mulig å peke på andre enn Vestfold fylkeskommune og Vestfoldmuseene som de regionale aktørene som vil måtte ta ansvar også i en prosjektperiode. En slik organisering vil ha mange av de samme fordeler, ulemper og utfordringer som en frittstående organisering, men vil bare være i drift i prosjektperioden. Dette innebærer ofte at kompetanse og erfaring bygges hos personale som ikke blir i organisasjonen, og at det i mange tilfeller blir vanskelig å finne ressurser til permanent drift når prosjektet avsluttes. Det anbefales allikevel at man vurderer muligheten for å etablere et treårig prosjekt for å arbeide med å realisere målsettingene i handlingsplanen som et fellestiltak mellom fylkeskommunen og Vestfoldmuseene hvor det også søkes statlig prosjektfinansiering. 4.2.6 Andre innfallsvinkler Det siste aspektet ved organisering som tas opp til drøfting er en mulig regional løsning med virke også utenfor Vestfold. Det var i sin tid et ønske om, og også noen forsøk på, å etablere et regionalt samarbeid innenfor det som ble kalt BTV-regionen på feltet, bl.a. har Vestfoldarkivet koordineringsansvar for privatarkiver i Buskerud. Denne tankegangen er i og for seg også framme i enkelte sentrale dokumenter på nasjonalt plan hvor det tas til orde for at det opprettes åtte til ti regionale sentre med ansvar for bl.a. bevaring og dokumentasjon av museumssamlinger. Det ser verken ut til å gå mot regioner eller utstrakt samarbeid på tvers av fylkesgrenser på feltet, og tanker i ABM-utvikling om en slik retning har i liten grad blitt fulgt opp. Side 33
Page 1 and 2: Forgjengelig eller tilgjengelig www
Page 3 and 4: Innhold 1 Innledning...............
Page 5 and 6: 1 Innledning Handlingsplan for tekn
Page 7 and 8: Handlingsplan for teknologi og form
Page 11 and 12: 2 Status - organisering og samarbei
Page 23 and 24: 3.4.1 Immateriell kulturarv Handlin
Page 27 and 28: 3.6.3 Bibliotek Handlingsplan for t
Page 29 and 30: 4 Organisering Handlingsplan for te
Page 31 and 32: 4.1.3.2 Avdeling for arkiv - Vestfo
Page 33 and 34: • retningslinjer for datainnhold
Page 35: 4.2.2.1.1 Samorganisering Handlings
Page 47 and 48: • hendelser og deres betydning fo
Page 53 and 54: 5.2.2 Operative systemer i Vestfold
Page 63 and 64: 6 Kort oppsummering av kartlegginge
Page 67 and 68: Vedlegg 1 Noen tabellariske oppstil
Page 69 and 70: Utstyrsbehov, undersøkelsens spør
Page 71 and 72: Det er imidlertid liten grunn til
Page 73 and 74: Vedlegg 2 Opphavsrett og åndsverkl
Page 75 and 76: Vedlegg 3 Topografisk arkiv Handlin
Page 83: Handlingsplan for teknologi og form

Forgjengelig eller tilgjengelig - Vestfold Fylkeskommune

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?