Forgjengelig eller tilgjengelig - Vestfold Fylkeskommune

More documents

Recommendations

Info

Forgjengelig eller tilgjengelig • [innenfor rammen av] institusjonens mål og prioriteringer • dokumenterende kriterier • kildeverdi og proveniens • kunstneriske/fotohistoriske kriterier • tekniske kriterier • økonomiske kriterier. Slike kriterier kan, med mindre tilpasninger, benyttes også for annet materiale, og kan danne et godt utgangspunkt for vurdering av materiale for digitalisering i tillegg til å ligge i bunnen for utvikling av en samlingsplan. I Viktig og vakkert er det oppsummert en liste over utvalgskriterie på side 44 og 45. De aller fleste kriterier vil kunne benyttes også for annet materiale enn fotografi, og det er nærliggende å peke på momentene som trekkes fram her som svært aktuelt å adaptere i en vurdering også for mottak og bevaring av arkivmateriale. Generelt vises det ellers til momenter under punktet i teksten Økonomiske kriterier hvor det blant annet heter 1) Hvilke bevarings-/forvaltningskostnader medfører mottak / behandling av fotografiene (konservering, emballering, ordning, utvalg, katalogisering etc.)? Kommentar: Innen man fatter et vedtak om aksesjon, avhending eller digitalisering, bør man ta stilling til om kostnadene står i forhold til informasjonsverdi, fotohistorisk verdi etc., og om institusjonen klarer å bære kostnadene. 2) Har institusjonen nødvendige ressurser (fasiliteter, kompetanse etc.) til å forvalte fotografiene (kan eventuelt andre institusjoner bidra)? Kommentar: Avhengig av tilstand og teknikk krever ulikt materiale ulik oppbevaring og behandling. Latent nedbrytning kan akselerere dramatisk ved dårlig oppbevaring. Feilaktig håndtering, for eksempel i en digitaliseringsprosess, kan resultere i uopprettelige skader. Rettslige forhold må vurderes i arbeidet med å etablere kriterier for digitalisering av materiale i abm-sektoren. Man kan på mange måter si at det enkleste er å digitalisere materiale som ikke omfattes av opphavsrettslige eller personvernmessige reguleringer. Offentlig materiale er i hovedsak unntatt fra åndsverkslovens bestemmelser, og vernetiden for opphavsrettslig beskyttet materiale er 70 år etter utløp av året for opphavsmannens død. Det er mye materiale i abm-institusjonenes samlinger som faller utenfor det som har rettslig vern. I Viktig og vakkert heter det blant annet Juridiske begrensninger kan redusere et materiales bruksverdi, og følgelig påvirke begrunnelsen for å ta i mot eller digitalisere et materiale. Derfor er det viktig at for eksempel forhold som vedrører opphavsrett, personvern og eventuelle klausuleringer i størst mulig grad avklares i aksesjonsvurderingen. Det er ikke grunn til å tro at dette har vært tilfelle ved aksesjon fram til nå, og det understreker behovet for å gjøre en gjennomgang av samlingene med tanke på muligheten for digitalisering og digital formidling. Samtidig er det ingen grunn til at man ikke parallelt skal ta tak i de store delene av samlingene som ikke er underlagt rettslige eller avtalemessige begrensninger og starte digitaliseringsarbeidet der. Det understrekes at punktet ikke berører digitalt skapt materiale. Ordningen for digital bevaring og forvaltning av kommunearkiver (KDRS) vil kun omfatte de kommunale og fylkeskommunale arkivene. Digitalt skapte privatarkiver er det ingen oversikt over eller konkrete planer for innsamling av. Her står arkivet overfor store utfordringer m.h.t. uttrekk, ordning, bevaring og tilgjengeliggjøring. Som det går fram i avsnittet om fotografi er det samme situasjonen for digitalt skapte fotografier, det finnes verken en nasjonal eller regional strategi for utvalg, innsamling, ordning, bevaring og tilgjengeliggjøring av dette materialet. 3.4 Sektorovergripende materiale Til tross for at det er mye materiale som kan kalles sektorovergripende i den forstand at alle typer av abm-institusjoner forvalter det eller har det i sine samlinger, er det to områder som peker seg ut for nærmere gjennomgang. Immateriell kulturarv og fotografi behandles spesielt nedenfor, mens eksempelvis arkiv behandles samlet under punkt 3.6.2 uavhengig av om det befinner seg i samlingene til et museum, hos frivillige lag og foreninger eller i Avdeling for arkiv/Vestfoldarkivet. Side 18
3.4.1 Immateriell kulturarv Handlingsplan for teknologi og formidling Unesco-konvensjonen om vern av den immaterielle kulturarven ble vedtatt av Unescos generalkonferanse i 2003. Den ble ratifisert av Stortinget 17. januar 2007. Immateriell kulturarv eller ikke-materiell kulturarv brukes om Språk, utøvende kunst, sosiale skikker, tradisjonelle håndverksferdigheter, ritualer, kunnskap og ferdigheter knyttet til naturen er alle eksempler på immateriell kulturarv. For mange folkegrupper er den immaterielle arven en kilde til identitet med forankring i historien. Filosofi, verdier og tenkemåter overføres gjennom muntlige tradisjoner, gjennom språk og gjennom andre former for ikke-materiell kommunikasjon, og utgjør samfunnslivets fundament. Arvens immaterielle karakter gjør den særlig sårbar. (Unesco) Immateriell kultur er også brukt om ideer og menneskelige erfaringer i form av nedarvede tanker og handlingsmønstre. Kjennetegn ved immateriell kulturarv er blant annet at den • blir overført fra generasjon til generasjon • stadig blir gjenskapt av samfunn og grupper i forhold til deres miljø, i samspill med naturen og historien • gir en følelse av identitet og kontinuitet • er forenlig med internasjonale menneskerettigheter og den omfatter muntlige tradisjoner og uttrykk, utøvende kunst, sosiale skikker, ritualer og høytidsfester, tradisjonelt håndverk samt kunnskap og praksis som gjelder naturen og universet. Immaterielle kulturminner som forvaltes i abm-institusjoner er ofte i form av intervjuer eller samtaler som er bevart som lydopptak, men det kan også være nedskrevet eller manifesteres som levende bilder/film eller fotografi. Eksempler på materiale er hentet fra Seksjon for arkivs minnesamling som omfatter blant annet (utdrag) Krigsseilerminner Krigsseilerminnene ble samlet inn i år 2000. Materialet består av intervjuer med krigsseilere og deres pårørende, samt noe tilleggsmateriale i form av fotografier og avisutklipp. Samlingen består av 24 bidrag fra ulike informanter. Kystfiskere Samlingen består av 18 intervju foretatt i perioden 2005 – 2007 av kystfiskere i Vestfold. Både pensjonister og yrkesaktive fiskere er intervjuet. Fiskerne er fotografert og noen av intervjuene er supplert med fotodokumentasjon av hjem/fiskebu, båt/brygge, redskap osv. ... Folkemusikk fra Vestfold Øystein Gjerde og flere fra leikmiljø i Sandefjord samlet i 1980-årene inn et stort minnemateriale fra Vestfold. Hovedvekten ligger på folkemusikk, men hvalfangerviser, religiøse viser og andre viser er samlet inn. ... 28 Arkivet har også flere samlinger med kulturhistorisk unike lydopptak. Mesteparten er overført til CDer, og tilgjengelig for publikum ved henvendelse til institusjonen. En del av samlingen er hentet fra en innsamling gjort i regi av "Mediaprosjektet 86". En av målsettingene med prosjektet var å bygge et lydarkiv med kulturstoff fra Vestfold. Som det går fram er det alle typer medier som er informasjonsbærere, og utfordringene med å bevare, forvalte og formidle materialet er både av teknologisk og formidlingsmessig karakter. Betydningen av å bevare og tilrettelegge slikt materiale for bruk understrekes, og det er særlig aktuelt å benytte metodikk som ligger opp mot Digitalt fortalt i formidlingsarbeidet. Forutsetningene er at materialet dokumenteres (katalogiseres) og digitaliseres. Det understrekes at det i en rekke tilfeller vil være nødvendig med avtaler med intervjuobjekter eller andre deltakere forut for nettpublisering dersom dette ikke er en del av den opprinnelige avtalen da materialet kom til. Virksomhet for Kulturarv forvalter immateriell kulturarv, noe som også går fram på deres hjemmeside. En hovedutfordring er å se kunnskap og informasjon som samles inn og forvaltes i ulike institusjoner i sammenheng i forhold til et helhetlig bevarings- og formidlingsarbeid. Også museer og bibliotek har denne typen materiale i sine samlinger, og det er grunn til å tro at det finnes mye i frivillige lag og fore- 28 Hentet fra hjemmesiden Side 19
Page 1 and 2: Forgjengelig eller tilgjengelig www
Page 3 and 4: Innhold 1 Innledning...............
Page 5 and 6: 1 Innledning Handlingsplan for tekn
Page 7 and 8: Handlingsplan for teknologi og form
Page 11 and 12: 2 Status - organisering og samarbei
Page 21: Handlingsplan for teknologi og form
Page 27 and 28: 3.6.3 Bibliotek Handlingsplan for t
Page 29 and 30: 4 Organisering Handlingsplan for te
Page 31 and 32: 4.1.3.2 Avdeling for arkiv - Vestfo
Page 33 and 34: • retningslinjer for datainnhold
Page 35 and 36: 4.2.2.1.1 Samorganisering Handlings
Page 47 and 48: • hendelser og deres betydning fo
Page 53 and 54: 5.2.2 Operative systemer i Vestfold
Page 63 and 64: 6 Kort oppsummering av kartlegginge
Page 67 and 68: Vedlegg 1 Noen tabellariske oppstil
Page 69 and 70: Utstyrsbehov, undersøkelsens spør
Page 71 and 72: Det er imidlertid liten grunn til
Page 73 and 74:
Vedlegg 2 Opphavsrett og åndsverkl
Page 75 and 76:
Vedlegg 3 Topografisk arkiv Handlin
Page 77 and 78:
Handlingsplan for teknologi og form
Page 79 and 80:
Page 81 and 82:
Page 83:
show all

Forgjengelig eller tilgjengelig - Vestfold Fylkeskommune

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?