praktisk kunnskap

Det kan være flere svar på en slik trussel.
Vår praksisforsker vil gjerne tilbake til sin gamle arbeidsplass. Hun har alltid
hatt glede av sitt arbeide der, av selve arbeidet. Og nå, etter sitt arbeide
med avhandlingen, fremtrer konflikten mer som en utfordring enn som en
påkjenning. Trusselen varsler likevel ikke godt. Hun hadde ikke regnet med
den, men nå når den er kommet, tror hun hun forstår hvorfor den er kommet.
Men hvor vesentlige er de fire sidene for avhandlingens analyser og for dens
poeng? Praksisforskeren kommer til at de fire sidene hører til de mest
velskrevne i hele avhandlingen, det kan nok ha forsterket forargelsen, men
at de ikke er vesentlige for noen av analysene. Og selve avhandlingens poeng
står like klart uten de fire sidene. Hun fjerner dem med god samvittighet.
Og gir beskjed om at hun har gjort det. Avhandlingen har ikke tatt skade
og tilbakekomsten blir enklere.
La oss si at vår praksisforsker i stedet finner at de fire sidene er nettopp de
fire sidene som bærer ett av avhandlingens tre analytiske partier. De situasjonene
hun har beskrevet på de sidene er både godt sett og godt beskrevet.
Fjerner hun dem, står det ene analytiske partiet uten forankring i beskrevne
erfaringer. Og det er alvorlig for en avhandling i praktisk kunnskap, selv om
det øvrige antagelig er godt nok til at avhandlingen blir godkjent. Men så er
det det, at det er tenkningen og innsiktene som er selve poenget med forskningen,
ikke graden.
Hun fjerner de fire sidene og gir beskjed om det til den som forlangte dem
fjernet. Veilederen vil nok gremme seg, men sikkert også forstå situasjonen.
Var praksisforsker har gitt etter for en trussel. Det gjorde hun også i det forrige
scenariet, men uten å ofre noe vesentlig av sin forskning. Nå ofrer hun
en del vesentlige erfaringer og et par vesentlige innsikter, til skade både for
praksisforskningen og for sin egen integritet som forsker.
97