praktisk kunnskap

livsformer. Praksisfilosofiens arbeid med å beskrive ulike praksisformer
vies stor oppmerksomhet. Det legges også stor vekt på humanistiske forskningsmetoder.
Studentene arbeider blant annet med skjønnlitterære tekster.
Den litterære fortellingen får stor oppmerksomhet. Men studiet legger også
stor vekt på at studentene henter fram og beskriver egen erfaring i egne
fortellinger om denne erfaringen.
En viktig idé er at fortellingen ligger nært opp til den redegjørelsen som tar
vare på erfaringen, og den tar vare på erfaringens språk. Men her er også en
annen forbindelse mellom erfaring og fortelling: En virksomhet, en arbeidsoperasjon
eller en praksis er selv bygget opp på en slik måte at den lett lar
seg formidle i en fortelling. Når vi beskriver et gjøremål anvender vi oss
ofte av fortellingens form fordi den virksomheten vi beskriver likner fortellingens
grunnstruktur. Utgangspunktet er at studentene skal redegjøre for
erfaringer innenfor den horisont som praksis selv skaper. Det er praksis som
kontekst og logisk rom og som bærer erfaringer. En god fortelling har denne
kontekst og dette logiske rom innebygd – implisitt.
Fortellingen er ubundet i den forstand at den redegjør for en opplevelse, en
hendelse eller en bestemt erfaring uten samtidig å gjøre rede for et forklarende
prinsipp for redegjørelsen selv.
Fortellingen er ofte individuell og personlig. Det innebærer at den gjør rede
for en bestemt opplevelse eller erfaring slik fortelleren selv opplevde den. I
kombinasjon med vitenskaps- eller kunnskapsteori inneholder fortellingen
det materiale som skal være gjenstand for analyse. Det vitenskapsteoretiske
essayet er en analyse av en slik personlig fortelling. Både i vitenskapsteori
og metode legges det vekt på å trene studentene i å beskrive og gjøre rede
for egen erfaring i fortellingens og essayets form.
Studentene må gjennom den vitenskapsteoretiske analysen av fortellingen
tenke kritisk gjennom sin yrkeserfaring. I metodeundervisningen legges det
videre vekt på å tenke gjennom en situasjon der de er tilbake til eget praksisfelt
som forskere. Utfordringen består i å utnytte sin fortrolighet med en
bestemt yrkespraksis, men samtidig stille seg åpen for de vanskelighetene
27