praktisk kunnskap

lig. Og siden hun nå er blitt forsøkt truet til å fjerne fire sider fra avhandlingen,
kan vi kanskje regne med at hun, som forsker, fremdeles tar parti.
Det kan være at hennes arbeid som forsker har fått henne til å se, klarere enn
før og med sterkere grunner enn før, at hun gjorde rett i å ta parti og i å ta
det partiets parti. Eller det kan være at hennes arbeid som forsker har satt
henne på sporet av forhold hun slett ikke kjente til den gang, og som setter
hele konflikten i et nytt lys. Hun merker, først med uro og forundring, at hun
er i ferd med å skifte parti. Og hun skifter parti.
Men enten det er det ene eller det andre og hvilke innsikter det enn er som
har grepet inn i hennes forståelse underveis, hun har igjen tatt parti. Denne
gang som forsker.
Hvis et tenksomt menneske tar parti i en konflikt, er det gjerne en underliggende
forståelse til stede - av hva det er å være et menneske på jorden, av
hva et demokrati er, eller rettferdighet eller nestekjærlighet, eller av hva en
sykepleiers oppgave og ansvar er, hva godt politiarbeid er, hvor du må legge
tyngden av din lojalitet når dine flere lojaliteter ikke kan forenes, etc., etc.
Den underliggende forståelsen kan være en forståelse som deles av de fleste,
eller av mange, eller av få. Men enten den deles av mange eller av få, kan
den underliggende forståelsen leve sitt liv i et halvmørke, eller bare komme
opp i dagen som klisjeer eller stereotypier, som er et halvmørke av et annet
slag. Et menneskes underliggende forståelse kan lede det mennesket i den
ene eller den andre retning, både i dets synlige forståelse og i dets synlige
handlinger (det forstår den konflikten slik og tar det parti). Den skyver på
det mennesket fra "bak dets rygg", som det av og til sies om det vi ikke ser
men som likevel beveger oss.
En praksisforsker som forsker på en konflikt og som, qua forsker, tar parti i
den konflikten, har dermed også tatt på seg den oppgaven å gjøre det så
klart som mulig, både for seg selv og for andre, hvilken underliggende forståelse
det er som får henne til å forstå og beskrive konflikten slik, som får
henne til å se de episodene, og ikke de, som de som klarest viser konfliktens
karakter, etc. Og etter hvert som hun kommer til større klarhet over sin egen
100