praktisk kunnskap

Forskning er selv en praksis. Når f.eks. en antropolog skriver om, bearbeider
og analyserer sine egne erfaringer fra feltarbeid, er også det et stykke
praksisforskning. Slike studier kan hjelpe en feltarbeider til gjøre bedre
feltarbeid, gjennom å konfrontere novisen med de erfaringer den erfarne har
gjort, som novise og som mer erfaren, gjennom å berette om hvilke problemer
ble løst hvordan, hva en feltarbeider må være forberedt på å tåle av savn
og strabaser, etc. etc.. Og ikke minst hvordan man på kanskje kan unngå å
være til skade for det folket og den livsformen man forsker på, og kanskje til
og med være til en smule hjelp. (Men du skal kjenne et fremmed folk meget
godt (og det folkets omverden av dets egen nasjon og av firmaer (Monsanto,
Rio Tinto etc.) ganske godt før du kan sies å vite, eller ha en god forståelse
av, hva som er til gavn og hva som er til skade.)
En praksisforsker kan komme til å bevege seg mellom flere av de sjikt som
griper inn i den praksisen forskeren selv har arbeidet innenfor og nu forsker
på.
Men siden det er forskerens beskrivelser av, eller fortellinger om, sine egne
erfaringer, og forskerens bearbeidelse av dem, som er selve kjernen i praksisforskerens
arbeid, er det gjerne bare ett av sjiktene som får skarp belysning,
det sjiktet der forskeren har sin egen praksis fra. Praksisforskeren kan
ikke, med samme kyndighet og samme myndighet, bevege seg innenfor sjikt
hun eller han ikke kjenner godt av egen erfaring. Og likevel, hvis praksisforskeren
lukker sin tenkning til sitt eget sjikt, kan det gi en nokså beskåret
eller forkortet tenkning, der trekk ved praksisen i det egne sjikt blir stående
som en smule ubegripelige, siden de bare kan forstås som konsekvenser av
praksis innenfor et overordnet eller innlemmende sjikt. I slike situasjoner
bør også praksisforskeren bevege seg inn i det overordnete sjikt, selv om
forskeren mangler egne erfaringer fra det sjiktet. Det å gjøre praksis i det
egne sjikt begripelig, er den primære oppgave. Og hvis det impliserer at
praksisforskeren må bevege seg inn i sjikt han eller hun ikke kjenner av
egen erfaring, får praksisforskeren søke hjelp, fra forskere eller praktikere,
som er godt kjent med det sjiktet. Og som kanskje både kan gi veiledning ut
fra egen erfaring og henvise til avhandlinger fra andre fagområder. Det vil
gi de samme partiene i praksisforskerens egen avhandling en noe annen-
93