praktisk kunnskap

Tromsø en plass i norsk og skandinavisk praksisforskning. Den praksisfilosofiske
tenkningen har vært en sterk sammenbindende kraft i dette miljøet i
Tromsø. Det har i sin tur vært en viktig foranledning til det miljøet i praktisk
kunnskap som nå vokser fram i Bodø.
2.2.3 Utviklingen i Danmark
I slutten av 1960-årene og på begynnelsen av 70-tallet ble forholdet mellom
teori og praksis i utdanning, forskning og i den generelle samfunnsutviklingen
gjenstand for omfattende interesse og diskusjon i Danmark. I Roskilde
og i Ålborg ble det opprettet universitetssentra med det formål å utvikle
en mer praksisnær undervisning og forskning enn den som var typisk ved de
etablerte universitetene i København og Århus. Man hentet informasjon
både i USA og i Tyskland til bestrebelsene med å styrke en mer problemorientert
og prosjektorganisert utdanning og forskning på tvers av de tradisjonelle
disipliner.
Kravet om en mer praksisnær forskning kom også til å framtre utenfor praktikernes
og planleggernes horisont. Enkelte kretser i dansk fagbevegelse
(særlig i Århus og København) formulerte problemstillinger om arbeids –
og helseforhold man mente var forsømt i den etablerte universitetsforskningen.
Det ble utviklet et samarbeid mellom disse kretsene i fagbevegelsen
og studenter og yngre forskere ved universitetene (’Samarbejdet mellom
Arbejderne og Akademikerne’). Innenfor rammen av dette samarbeidet ble
bl.a. den såkalte ”Malerrapporten” utarbeidet. I denne rapporten ble en rekke
symptomer og lidelser hos malere belyst – problemer som ikke tidligere
hadde fått oppmerksomhet fra forskning og forskere. Disse studiene banet
vei for ytterligere utforskning og dokumentasjon. Det førte til oppmerksomhet
rundt det såkalte malersyndromet – en lidelse som viste seg å være
fremkalt av løsemidler.
En praktisk kunnskap utviklet av mennesker i sitt daglige virke ble med
dette anerkjent som vitenskapelig relevant. Dette til tross for at det var en
kunnskap som bidro til å belyse politiske og økonomiske motsetninger i det
danske samfunn som gjennom 1960 – tallet hadde vært preget av harmoni –
og konsensustenkning.
16