praktisk kunnskap

slett ikke ut til å løye. Det er en ting å gjøre, og det er å gå nordover og prøve
å komme seg inn Thyborøn Kanal, den er bred nok, og legge seg til i
Thyborøn havn. I dette været kan ikke konene se at båtene går nordover,
men de forstår nok at det er det de har gjort.
Fiskerlejets folk trenger hverandre, både i det timelige og i det åndelige. I
det åndelige for å råde og formane hverandre og sammen finne den rette veg
som Skriften peker ut for oss. De kommer ofte sammen i hverandres stuer
for å lese Guds ord og finne ut av det. I det timelige for å holde øye med
hverandre på havet og alltid holde sine båter i nærheten av hverandre, slik at
de kan være rede til å hjelpe en kamerat eller en kameratbåt når det trengs.
Og likedan på land, både mellom mennene og mellom konene. Det hadde
nok vært mange enker i fiskerlejet om ikke fiskerne hadde stått hverandre bi
ute på havet og noen ganger satt sitt eget liv i fare for å berge en annen. Og
det hadde nok mange ganger vært sultende mennesker i fiskerlejet, om ikke
de som fremdeles hadde mel eller mynt til overs hadde delt med den som
manglet begge deler.
Gud vender ikke det samme ansikt mot folket i fiskerlejene langs Vestkystens
havnløse strekninger som mot kornbøndene i det indre av Fyn. Og
Skriften ikke heller. Deres barnelærdom er nok den samme begge steder.
Det er Fadervår, De ti bud og Trosbekjennelsens tre artikler. Samt Bibelhistorien.
Men deres forskjellige kår og forskjellige erfaringer med vær og
vind, med markens grøde og med hverandre, i bondebygden og i fiskelejet,
gir dem forskjellige nøkler til å tolke sin barnelærdom og Den hellige skrift.
Som en maler som kjenner alle farger, men etter hvert kommer til å holde
seg til de som taler sterkest til sjelen, lovpriser kornbonden Skaperen med
den første trosartikkel, mens fiskeren finner sin forsoning med Gud og med
sin tilværelse i den andre trosartikkel.
Det jeg har forsøkt å gjøre her, over de siste tre sidene, er å tenke og dikte
videre ut fra Kirks to kart. Og mitt ærende er det samme som hans: å forsøke
å forstå hvorfor bøndene på den fete moldjorden kjenner seg hjemme i
grundtvigianismen, men ikke i indremisjonen, mens fiskerne på den magre
sandjorden kjenner seg hjemme i indremisjonen, men ikke i grundtvigia-
108