praktisk kunnskap

More documents

Recommendations

Info

Det praktisk motiverte fokus på praktisk kunnskap har med andre ord resultert i en styrket teoretisk forskning som angår en rekke grunnleggende teoretiske og filosofiske spørsmål. Det åpner seg imidlertid samtidig et stort felt av forskningsspørsmål vedrørende praktiske (herunder politiske) forutsetninger for og implikasjoner av praktisk kunnskap og den praktiske kunnskapens posisjon i samfunnet og dets institusjoner. For å illustrere dette kan en nevne den praktiske kunnskap, som er knyttet til klinisk praksis, og som er tilegnet gjennom klinisk erfaring og forholdet mellom denne kunnskap og den kunnskap som praktikere tilegner seg gjennom annen (’teoretisk’, ’basal – fags’) utdanning og videreutdanning. Den sterke posisjonen som basalfagutdanningen har fått i stort sett alle profesjonsutdanniger er hyppig blitt begrunnet med erkjennelsesteoretiske argumenter. Det filosofiske fundament ble derfor, for medisinens vedkommende, lagt allerede av René Descartes i hans ”Discours de la méthode” (1637). Det er blitt videreutviklet og utdypet helt fram til positivismen i det 20. århundre. En forståelse av denne teoretisk begrunnede posisjons vedvarende sterke plassering i utdanningssystemenes praksis krever imidlertid en samfunnsteoretisk belysning av hvilken funksjon det tradisjonelle opplysningsparadigmet har hatt i organisering av samfunnets institusjoner, herunder særlig dette paradigmets rolle i endringen eller understøtting av maktforhold innenfor institusjonene og i samfunnet i alminnelighet. En nærmere utforskning av dette krever både samfunnsvitenskapelige redskaper og en dialektisk filosofisk tilgang; som kan åpne blikket for hvordan bestemte kunnskapsidealer kan ha radikalt forskjellig funksjon i ulike samfunnsmessige og politiske kontekster. Ifølge Descartes ville en naturvitenskapelig nyorientering av medisinen bidra til å bryte ned den skolastiske tradisjon, som var legemeliggjort til autoritet over overleverte tekster (tekster som for medisinens vedkommende var en kodifisering av klinisk erfaring, altså praktisk kunnskap). Descartes oppfattet imidlertid ikke sitt alternativ som en utskifting av (foreldet) praksis med teori. Det var snarere snakk om å avløse en form for praktisk kunnskap, den skolastiske, med en annen eksperimentelt fundert praktisk kunnskap. 20
Medisinske og helsefaglige utdanninger har helt til vår tid vært formet etter Descartes anvisninger. Interessen for praktisk kunnskap er delvis et oppgjør med denne tradisjon, med læreboksfikseringen og dermed det ’skolastiske’. Den moderne medisinske utdanningen er imidlertid også en realisering av et perspektiv som i utgangspunktet nettopp var anti – skolastisk (i dette ordets opprinnelige betydning). Den frigjorde medisinen fra en elites monopol, en elite hvis makt og autoritet bl.a. berodde på at den satt inne med en ’taus’ kunnskap som ikke kunne deles med de som ikke tilhørte den herskende ’skole’. I medisinen i det 18. århundre hadde det i stor grad skjedd en (midlertidig) forening av den kliniske posisjon og den eksperimentelle, mellom den praktiske kunnskaps perspektiv og den teoretisk (naturvitenskapelige eller filosofiske sykdomsforståelse). Det ville være overilet å oppfatte dette som manglende erkjennelse av og interesse for de erkjennelsesteoretiske spenninger mellom de to perspektivene. Det er igjen nødvendig å se forholdet (forbindelser og konflikter mellom de erkjennelsesteoretiske perspektiver) i en bredere praksis – i en institusjonell og politisk sammenheng. Utforskningen av den praktiske kunnskapen i den historiske og kulturelle kontekst krever også samfunnsvitenskapelige analyseredskaper. Med slike redskaper vil man bl.a. kunne belyse betingelsene for at klinikk og basalfag i en periode kunne leve i fredelig sameksistens. Dette berodde dels på det aktuelle utviklingsnivå på de to sider av medisinen, men det er også nødvendig å dra inn en utforskning av medisinens institusjonelle plassering i staten. Kant bidro til dette i en av sine egne skrifter (Der Streit der Fakultäten, 1798). En av filosofene, som i den vestlige tradisjonen har bidratt mest til undersøkelsen av forutsetningene og grenser for forstandsmessig (vitenskapelig) tenkning, har på denne måten bidratt til å vise hvordan en utforskning av forskjellige kunnskapsformer og konfliktfylte felt som kunnskapsformene forvaltes i, også må omfatte forståelsen av samfunnsmessige og politiske makt – og autoritetsforhold. Det gjenstår enda betydelige forskningsoppgaver i arbeidet med å belyse praktiske og teoretiske kunnskapsformers utvikling og deres betydning i 21
Page 1 and 2: "Z,, 4 - i- .J. PRAKTISK KUNNSKAP -
Page 3 and 4: PRAKTISK KUNNSKAP - SOM ERFARING OG
Page 5: 4.1 Ekskurs 3 Et parti sjakk ......
Page 8 and 9: • professor Eva Lena Dahl, Univer
Page 10 and 11: ne systematiske reduksjonen i praks
Page 12 and 13: etisk navigasjon lar seg forstå ut
Page 14 and 15: matematiske naturvitenskapen, Desca
Page 16 and 17: Et annet avgjørende moment som fik
Page 18 and 19: kunnskaper innebærer på godt og o
Page 20 and 21: industridoktorander deltar nå i de
Page 22 and 23: Tromsø en plass i norsk og skandin
Page 24 and 25: å utvikle en fagrelevant filosofi
Page 28 and 29: forskjellige samfunnsmessige og ins
Page 30 and 31: 2.4 UTVIKLINGEN AV ET FAGMILJØ I P
Page 32 and 33: 3 PRAKTISK KUNNSKAP SOM ERFARING -
Page 34 and 35: denne fortroligheten byr på når e
Page 36 and 37: første fem studentene avla sin avs
Page 38 and 39: det enkelte doktorarbeid vil det si
Page 40 and 41: enkelt av dem huske sine egne innle
Page 42 and 43: Det knytter seg en del moralske pro
Page 44 and 45: pausene, hørte med til det som ett
Page 46 and 47: praksis er uløselig knyttet sammen
Page 48 and 49: lemmet i en praksis som gjør det i
Page 50 and 51: ne yrkespraksis måtte være, er de
Page 52 and 53: 3.6 DEN NYE DOKTORGRADENS GJENSTAND
Page 55 and 56: 4 VITENSKAPSTEORI Det grunnleggende
Page 57 and 58: i et parti sjakk, ser at hennes dro
Page 59 and 60: etc., er hun også i virksomhet som
Page 61 and 62: godhendt bruk av verktøy. Og det k
Page 63 and 64: om de to spillerne, Hvit og Svart,
Page 65 and 66: samme gjør tredjemann. Men Hvits o
Page 67 and 68: Et par trekk før der vi er nu, i d
Page 69 and 70: Vi forankrer begrepet om å se det
Page 71 and 72: Det er et slikt begrep om å se det
Page 73 and 74: utilnærmelig, hvis han forstår at
Page 75 and 76: Og her slutter vår sjakkhistorie.
Page 77:
Og dette får klare seg, som en for
Page 80 and 81:
kunnskapsutvikling innebærer og de
Page 82 and 83:
Arbeidet med skjønnlitterære frem
Page 84 and 85:
fone romanen finnes ingen privilege
Page 86 and 87:
at den verden eller virksomhet som
Page 88 and 89:
inger i den nye doktorgradsutdannin
Page 90:
I mye moderne forskning har metoden
Page 93 and 94:
Vårt begrep praksis er, i sin kjer
Page 95 and 96:
pasient. Det er i hvert fall ingent
Page 97 and 98:
es sykepleiernes (forkortede) omsor
Page 99 and 100:
Forskning er selv en praksis. Når
Page 101 and 102:
Senter for praktisk kunnskap å få
Page 103 and 104:
Det kan være flere svar på en sli
Page 105 and 106:
så legger til en knapp definisjon,
Page 107 and 108:
underliggende forståelse og får d
Page 109 and 110:
Men arbeide med sin underliggende f
Page 111 and 112:
Jeg vil forsøke å svare via et ek
Page 113 and 114:
Handelsmannen i Harboøre gir ikke
Page 115 and 116:
nismen. Jeg har ikke Kirks artikkel
Page 117 and 118:
forståelsen. Det flyter også andr
Page 119 and 120:
La oss si at konflikten går mellom
Page 121 and 122:
har tatt del i, der du har tatt par
Page 123 and 124:
LITTERATUR: Arendt, Hannah (1978):
Page 125 and 126:
Malinkowski, Bronislaw (1979): Magi
Page 127:
Ved Høgskolen i Bodø utføres ut-
show all

praktisk kunnskap

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?