praktisk kunnskap

More documents

Recommendations

Info

av uttrykket ”kyndig blikk”, og fremdeles med sjakk som eksempel. F.eks. slik: Du ser et trekk, eller en situasjon, med et kyndig blikk hvis og bare hvis (1) du ser det som er å se, og (2) du vet at du ser det som er å se. Men denne definisjonen er i hvert fall ikke selvforklarende. (1.1) Vi kan si at Hvit og tredjemann, og begge til forskjell fra Svart, ser det som er å se av sitasjonen på brettet i det øyeblikk svart løper truer hvit dronning. Hvit ser det og hun ser at hvis Svart tar hennes dronning, åpner han samtidig for at hun kan sette Svart sjakk matt i to trekk. (Hvit må også se at Svart ikke er i posisjon til å gjøre noe trekk som kan blokkere det andre av hennes neste to trekk. Tar hun feil her, har hun likevel ikke sett det som er å se.) Hvit er en erfaren sjakkspiller, men hun er ingen mester. Hvis en mester kan se at Svart kan blokkere det andre av Hvits to trekk, er det dermed dokumentert at Hvit ikke har sett det som er å se. Det er ikke lenger bare en antagelse av en mulighet. (Det er dokumentert hvis f.eks. mesteren tar et bilde av situasjonen på brettet og så forklarer, etter at spillet er over, hvordan Svart likevel kunne ha blokkert Hvit.) Men også en mester kan komme til å ikke se situasjonen på brettet godt nok. Hvordan skulle ellers to mestere kunne spille mot hverandre? For å forsøke å berge begrepet om å se det som er å se, av en situasjon i et parti sjakk, kan vi henvise til Gud, som ser alt det som er å se, også i et parti sjakk. Men gjør vi den manøveren, fjerner vi dermed begrepet om å se det som er å se fra vår jordiske begrepsverden. Og vi kan ikke lenger gjøre bruk av det begrepet i praksis. Dvs. vi kan ikke lenger gjøre bruk av det. Derfor gjør vi ikke den manøveren. Vi vil heller ikke henvise til hva en fraværende mester kunne komme til å se av situasjonen på brettet og som Hvis kanskje ikke har sett. 62
Vi forankrer begrepet om å se det som er å se i det den ser som er den anerkjente mest kyndige blant de tilstedeværende. (Begrepet om den anerkjent mest kyndige, er ikke alltid enkelt å håndtere i praksis, særlig ikke innenfor Akademia. Men her volder det neppe noen vanskeligheter.) Hadde dette partiet hatt en femte tilskuer, en mester, ville den femte tilskueren ha vært forankringspunktet. Slik situasjonen er satt opp, er begrepet om å se det som er å se forankret i Hvit og tredjemann. Hvit og tredjemann, regner vi med, ser det som er å se. Svart gjør det ikke. (1.2) Forankringen av begrepet om å se det som er å se i hva den ser som er den anerkjente dyktigste av de som er til stede, sikrer ikke ufeilbarlighet. Hvis Hvit og tredjemann er de to kyndigste, og de ser det samme, er det likevel tenkelig at en mester, om han kom til stedet, ville se sitasjoner på brettet som verken Hvit eller tredjemann hadde fått øye på. Det ser likevel ut til å være klart, uansett om Hvit ser alt det en mester ville ha sett eller ikke, at Hvit har et kyndigere blikk enn Svart. Kanskje vi skulle stryke det mer kategoriske begrepet kyndig blikk og erstatte det med et komparativt begrep. I sin allmenne form: x ser situasjonen på brettet med et mer kyndig blikk enn y. La oss si at partiet mellom Hvit og Svart er et læreparti og at Hvit ber Svart om å gjøre om sitt trekk og se seg bedre for, etter at han har tatt hvit dronning. Svart flytter løperen tilbake, gjeninnsetter hvit dronning og ser seg om etter beste evne. Han får ikke øye på noe som gir han grunn til å ikke gjøre samme trekk om igjen. Hvit forklarere hva det åpner for, hvis Svart flytter sin løper vekk fra der den nu står. Og nu kan også Svart se det Hvit ser. Det er neppe vanskelig for Svart å gå med på at ”Hvit ser situsjonen på brettet med et mer kyndig blikk enn Svart”. Utsagnet er avgjørbart mellom de to. Skulle det så dukke opp en mester som forklarer for begge at Svart likevel kan blokkere Hvits to trekk, etter at Hvit har latt Svart ta hennes dronning, så kullkaster det utsagnet om at ”Hvit ser det som er å se”, men ikke utsagnet ”Hvit ser situasjonen på brettet med et mer kyndig blikk enn Svart”. 63
Page 1 and 2:
"Z,, 4 - i- .J. PRAKTISK KUNNSKAP -
Page 3 and 4:
PRAKTISK KUNNSKAP - SOM ERFARING OG
Page 5:
4.1 Ekskurs 3 Et parti sjakk ......
Page 8 and 9:
• professor Eva Lena Dahl, Univer
Page 10 and 11:
ne systematiske reduksjonen i praks
Page 12 and 13:
etisk navigasjon lar seg forstå ut
Page 14 and 15:
matematiske naturvitenskapen, Desca
Page 16 and 17:
Et annet avgjørende moment som fik
Page 18 and 19: kunnskaper innebærer på godt og o
Page 20 and 21: industridoktorander deltar nå i de
Page 22 and 23: Tromsø en plass i norsk og skandin
Page 24 and 25: å utvikle en fagrelevant filosofi
Page 26 and 27: Det praktisk motiverte fokus på pr
Page 28 and 29: forskjellige samfunnsmessige og ins
Page 30 and 31: 2.4 UTVIKLINGEN AV ET FAGMILJØ I P
Page 32 and 33: 3 PRAKTISK KUNNSKAP SOM ERFARING -
Page 34 and 35: denne fortroligheten byr på når e
Page 36 and 37: første fem studentene avla sin avs
Page 38 and 39: det enkelte doktorarbeid vil det si
Page 40 and 41: enkelt av dem huske sine egne innle
Page 42 and 43: Det knytter seg en del moralske pro
Page 44 and 45: pausene, hørte med til det som ett
Page 46 and 47: praksis er uløselig knyttet sammen
Page 48 and 49: lemmet i en praksis som gjør det i
Page 50 and 51: ne yrkespraksis måtte være, er de
Page 52 and 53: 3.6 DEN NYE DOKTORGRADENS GJENSTAND
Page 55 and 56: 4 VITENSKAPSTEORI Det grunnleggende
Page 57 and 58: i et parti sjakk, ser at hennes dro
Page 59 and 60: etc., er hun også i virksomhet som
Page 61 and 62: godhendt bruk av verktøy. Og det k
Page 63 and 64: om de to spillerne, Hvit og Svart,
Page 65 and 66: samme gjør tredjemann. Men Hvits o
Page 67: Et par trekk før der vi er nu, i d
Page 71 and 72: Det er et slikt begrep om å se det
Page 73 and 74: utilnærmelig, hvis han forstår at
Page 75 and 76: Og her slutter vår sjakkhistorie.
Page 77: Og dette får klare seg, som en for
Page 80 and 81: kunnskapsutvikling innebærer og de
Page 82 and 83: Arbeidet med skjønnlitterære frem
Page 84 and 85: fone romanen finnes ingen privilege
Page 86 and 87: at den verden eller virksomhet som
Page 88 and 89: inger i den nye doktorgradsutdannin
Page 90: I mye moderne forskning har metoden
Page 93 and 94: Vårt begrep praksis er, i sin kjer
Page 95 and 96: pasient. Det er i hvert fall ingent
Page 97 and 98: es sykepleiernes (forkortede) omsor
Page 99 and 100: Forskning er selv en praksis. Når
Page 101 and 102: Senter for praktisk kunnskap å få
Page 103 and 104: Det kan være flere svar på en sli
Page 105 and 106: så legger til en knapp definisjon,
Page 107 and 108: underliggende forståelse og får d
Page 109 and 110: Men arbeide med sin underliggende f
Page 111 and 112: Jeg vil forsøke å svare via et ek
Page 113 and 114: Handelsmannen i Harboøre gir ikke
Page 115 and 116: nismen. Jeg har ikke Kirks artikkel
Page 117 and 118: forståelsen. Det flyter også andr
Page 119 and 120:
La oss si at konflikten går mellom
Page 121 and 122:
har tatt del i, der du har tatt par
Page 123 and 124:
LITTERATUR: Arendt, Hannah (1978):
Page 125 and 126:
Malinkowski, Bronislaw (1979): Magi
Page 127:
Ved Høgskolen i Bodø utføres ut-
show all

praktisk kunnskap

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?