praktisk kunnskap

egreper og virksomheter som er spesifikke for disse virksomhetene. I en
redegjørelse for disse virksomhetene er disse begrepene selve grunnmaterialet.
Men i en redegjørelse for den enkelte virksomhet vil den som redegjør
også måtte benytte begreper som er felles for virksomheter.
En sykepleier som utøver sin virksomhet i et sykehus deltar i et arbeidsfellesskap
der en rekke andre yrkesgrupper deltar. Arbeidsdelingen er en viktig
del av det særegne ved sykepleieyrket. Felles begreper om sykehuset som
virksomhetsområde er derfor en viktig del av det særegne ved yrket. Derfor
må også de begreper som hører selve arbeidsdelingen og arbeidsfellesskapet
til også være en del av en redegjørelsen for sykepleie innafor sykehusets
rammer. En operasjonssykepleier kan ikke beskrive sin virksomhet under en
operasjon meningsfullt uten samtidig å gjøre rede for kirurgens og anestesilegens
virksomhet – dersom det er deltakelsen i en operasjon som er det
sentrale i denne beskrivelsen. Selve operasjonen og derfor noen av dens
begreper er felles for alle som deltar rundt operasjonsbordet. Samtidig fremtrer
operasjonen som et avgrenset virksomhetsområde for sykepleiere som
for leger og for andre yrkesgrupper som deltar i den. Denne avgrensningen
hører arbeidsdelingen og ansvarsområdet til. Hver yrkesgruppes redegjørelse
for sin virksomhet rundt operasjonsbordet inkluderer derfor den helhet de
deltar i – selve operasjonen. Men den er samtidig uløselig bundet til formen
for deltakelse som et sted å se og beskrive fra.
Vitenskapsteorien byr som annen teori ofte fram noen begreper som er almene
og som derfor antas å kunne inngå i alle typer av beskrivelser av
forskning og vitenskapelig virksomhet. Den del av vitenskapsteorien som
særlig henvender seg til den praktiske yrkesutøvelsen stiller seg ikke annerledes.
Faren er at dens begreper bidrar til beskrivelser som er så generelle at
det særegne ved en spesifikk yrkesutøvelse forsvinner. For å holde oss til
eksemplet over vil det i praksis si at kirurgen og sykepleieren beskriver operasjonen
på akkurat samme måte. En slik bruk av teori får det særegne ved
erfaringen til å forsvinne. Det innebærer at den som beskriver ikke lenger
arbeider med erfaring – i streng forstand. For å unngå en slik teorilojal rekonstruksjon
av doktorgradsstudentenes yrkeserfaring fra de ulike praksisfelt
vil det teoretiske arbeidet med denne erfaringen måtte foregå trinnvis. I
31