Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Litt teknisk<br />
For å unngå "ringing" ved akustisk påvirkning<br />
fra elementene og det kolossale innvendige<br />
trykket, er delefilteret montert i eget aksustisk<br />
isolert kammer. For best mulig gjennomstrømning<br />
av signalet, er delefilteret koblet med solid<br />
høyttalerkabel av eget merke. De eksklusive<br />
motstandere blir holdt innenfor rimelige temperaturbegrensninger<br />
av egne kjøleribber. Dette<br />
hindrer at de elektriske verdiene foandrer seg<br />
og forvrenger lyden ved stort påtrykk. Også<br />
gjensidige elektromagnetisk påvirkning er det<br />
jobbet betydelig med. Komponentene i delefilteret<br />
er derfor satt sammen og vinklet i forhold til<br />
hverandre som et resultat av grundige tester.<br />
Driftseffekten av systemet er snaue 90 dB, mens<br />
fabrikken oppgir hele 115 db som praktisk<br />
makseffekt under normale forhold. Det er høyt!<br />
Anbefalt forsterkereffekt er oppgitt fra 50-500<br />
watt. De laveste oppgitte watt, pleier å være<br />
fullstendig urealistisk når det gjelder slike anbefalinger.<br />
Et mulig unntak kan det være med solide<br />
rørforsterkere eller ekte klasse A transistor<br />
forsterkere.<br />
Som regel bør man ta høyde for at mer vanlige<br />
forsterkeren bør være tett på høyeste anbefaling<br />
for optimal kontroll. Euphonia virker likevel<br />
å være litt mindre krevende enn mange<br />
andre like komplekse konstruksjoner. Selv om<br />
her er impedans nede i vel 3 ohm, viser diverse<br />
demonstrasjoner på messe både i Horten og i<br />
Oslo at det kan låte svært fint med en relativt<br />
enkel 100 watts forsterker, dette selv i store rom<br />
(Jfr. Holfi surround demonstrasjonene). Det finnes<br />
også senterkanal, subbass og bakkanal<br />
høyttalere som er matchet til MS-5 for glimrende,<br />
men dessverre kostbar surround og<br />
hjemmekino.<br />
Nyutviklede elementer<br />
Høyttalerkonstruksjon er samtidig både teknologisk<br />
uhyre enkelt samtidig som det hele er vanvittig<br />
komplekst! Dynamiske høyttalere er en<br />
steingammel oppfinnelse som har opplagte<br />
begrensninger, men som gjennom nesten 100<br />
års utvikling er blitt forfinet slik at de idag fullstendig<br />
dominerer markedet. Dette også i highend<br />
hvor vi gjerne også flørter med mer sofistikerte<br />
metoder for å unngå de dynamiske forvrengningsformer<br />
som kjennetegner nettopp<br />
den typen lydmotorer som vi ironisk nok kaller<br />
dynamiske elementer.<br />
Det er nettopp mangel på tilstrekkelig dynamikk<br />
og transientgjengivelse som er de dynamiske<br />
elementers akilleshæl i forhold til elektrostater<br />
og liknende. På grunn av relativt tunge<br />
membraner i forhold til magnetkraften, tar det<br />
tid fra de elektriske impulsene gir ordre, til at<br />
luften foran elementene blir satt i bevegelse. Jo<br />
lettere membran og kvikkere reaksjonstid, desto<br />
større fare for oppbrekning som gjør at membranet<br />
ikke fungerer som et stempel som skyver<br />
på luften direkte proporsjonalt med inngangssignalet.<br />
Når et høyttalermenbran begynner å<br />
flekse ukontrollert i forhold til spolens bevegelser<br />
i magnetgapet, kan man trygt si at løsningene<br />
på problemet er verre enn problemet.<br />
Desto høyere man spille, desto større sjanser for<br />
oppbrytninger i membranet.<br />
Papp er best?<br />
Mens konkurrenten B&W sverger til Kevlar som<br />
det ideele membranmateriale som kompromiss<br />
mellom lav masse og betydelig stivhet, særlig<br />
for mellomtoneomådet, så er det mange som<br />
fremdeles sverger til tradisjonell cellulose- les<br />
papp- som det beste kompromisset mellom letthet<br />
(mindre masse = bedre akselerasjon) og<br />
oppbryting.<br />
Dali og Vifa har valgt å benytte cellulose med<br />
et overskudd av ekstra lange trefibre som holder<br />
det hele stivt. Selvfølgelig brukes også alle triks i<br />
boka med diverse eksotiske resepter for ytterligere<br />
å stive opp pappmembranet og gjøre det<br />
ugjennomtrengelig for lyd inne fra kabinettet.<br />
Også kantopphengningen er viktig for å<br />
unngå unødig oppbremsing og utglatting av<br />
dynamiske pulser. Her er vi inne på materialvalg<br />
og fysiske fenomener som er ren grunnforskning,<br />
men som idag er vesentlig forenklet med<br />
bruk av laseranalyser. Danmark er en stormakt<br />
på produksjon av elementer for høyttalerprodusenter<br />
over hele verden. Dette muliggjør også<br />
en viss forskning og produktutvikling som gradvis<br />
løser de typiske problemer med dynamiske<br />
elementene. Dalikonstruktørene Hother Bak og<br />
Lars Borre har vært i flittig dialog med<br />
Scanspeak/Vifa om de nye "tapsfrie" elementene<br />
som er benyttet i de nye high-end høyttalerne.<br />
Ideen er å unngå lydtap på veien fra elektriske<br />
impulser til luft i bevegelse.<br />
Et lite omtalt problem, er nettopp uliniariteten<br />
dette forløpet kan ha i forhold til påført lydstyrke.<br />
Enkelte ellers utmerkede<br />
høyttalere simpelthen<br />
MÅ spilles høyt<br />
for å låte brukbart.<br />
Hvorfor dette problemet<br />
får så liten oppmerksomhet,<br />
er selvfølgelig<br />
fordi det er vanskelig<br />
å illustrere med<br />
relavante målinger som<br />
de fleste av oss kan<br />
tolke noenlunde fornuftig.<br />
Men HØRE det, det<br />
kan vi! Er det derfor<br />
også mulig generelt å<br />
høre forbedringer på<br />
elementene på Dali<br />
Euphonia MS-5?<br />
Mer lyd<br />
Da vi besluttet å blindteste<br />
diverse CD-spillere<br />
i forrige <strong>Fidelity</strong>,<br />
hadde jeg nettopp fått<br />
inn disse høyttalerne,<br />
men var litt usikker på<br />
om de gav den nødvendige<br />
oppløsningen og<br />
tilstrekkelig presisjon i<br />
gjengivelsen i forhold til<br />
mine trofaste Respons<br />
pyramider med den rådyre Scanspeak superdiskanten.<br />
Dali var noe luftigere og lettere i hele<br />
klangbalansen enn mine vanlige referanser, men<br />
ved å vinkle de kraftig mot hverandre slik at de<br />
strålte en smule i forkant av lytteposisjon, fikk<br />
jeg til et imponerende holografisk lydbilde med<br />
bra bass med støtte av sideveggene som nærmest<br />
fungerte som "bak"vegg. Dette lydbildet<br />
hadde ekstremt god og jevn spredning, noe som<br />
gjorde det mye enklere for testpanelet som<br />
ellers sloss om plassen midt i sofaen. Bassen var<br />
fast, dynamisk og fyldig, men Gunnar var likevel<br />
litt skeptisk til om bassen var stram nok om<br />
denne høyttaleren ble kjørt med dårligere elektronikk<br />
enn hva vi benyttet.<br />
Vi andre opplevde en særdeles homogen<br />
klangbalanse, men av den luftige og solfylte<br />
typen med blå himmel og fralandsvind. Her var<br />
det ikke noen smålummer og innestengt følelse<br />
av gammelt støv! Om det i det hele tatt fantes<br />
noe vindu mot musikere og sangere, var det<br />
utvilsomt av panoramatypen uten antydning av<br />
etterlatenskaper fra en forvillet måke. Det var<br />
også utrolig enkelt å skille ut de enkelte artister<br />
og instrumenterklanger i forhold til de fleste<br />
opptaksrom. Og klangfargen var hele tiden<br />
nyansert uten påfallende egenlyd. Det var ofte<br />
et sjokk å skifte spor på platene til High-<strong>Fidelity</strong><br />
da den akustiske settingen varierte så enormt.<br />
Dette var virkelig en glimrende monitor som<br />
likevel aldri virket steril eller umusikalsk!<br />
Forskjellig musikk<br />
Det forekommer at jeg får en forsiktig rapp over<br />
fingrene fordi jeg ikke spesifiserer hva slags<br />
musikk en testet høyttaler fikser best. Når jeg<br />
6/2004<br />
13
Change language