07.08.2013 Views

Hele bladet - Fidelity

Hele bladet - Fidelity

Hele bladet - Fidelity

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

ør det heretter ikke herske noen tvil om.<br />

Konklusjon NAD C521BEE<br />

NAD C521BEE gir inntrykk av å være en kompakt<br />

og velkonstruert spiller som gjengir musikk<br />

med polert eleganse fremfor rå friskhet. Kanskje<br />

man skulle prøvd å krysskombinere NAD<br />

C521BEE med forsterkeren Cambridge A 500?<br />

Uansett må denne spilleren sies å være både et<br />

trygt og godt kjøp til denne prisen.<br />

Ansikt til ansikt<br />

For å finne ut mer enn vi var i stand til under<br />

den relativt korte og vanskelige blindtesten i forrige<br />

<strong>Fidelity</strong>, har vi brakt begge spillerne inn i et<br />

anlegg og et lytterom vi begge er godt kjent<br />

med. Her har vi benyttet en del tid for å finne<br />

forskjellene mellom dem, og det viste seg faktisk<br />

og heldigvis å være en rimelig enkel jobb.<br />

Anlegget bestod av Musical Innovations MI6<br />

pre og MI7 effekttrinn og Klipsch RF5 høyttalere.<br />

Signalkabler fra CD-spillerne var Supra EFF-<br />

I, en kabel som heller svakt mot det litt glassaktige<br />

i toppen, men som det er ganske sannsynlig<br />

at vi kan finne i lag med denne typen<br />

spillere. Mellom pre og effekttrinn ble signalet<br />

befordret av Duelund kabler, mens høyttalerne<br />

ble matet gjennom DBL. Blant musikken vi<br />

benyttet nevnes: Christina Dahl, "Heartbeat",<br />

Kåre Virud, "I teatret", Rainbow, "Stranger in us<br />

all", "I dansens virvler" fra Naxos, sampler-cd<br />

fra Linn Records, samt Wakenius, "Forever You".<br />

Likt og ulikt<br />

Allerede fra start var det klinkende klart at vi<br />

her har å gjøre med to veldig forskjellige spillere.<br />

Cambridge låter så å si uten unntak slankere,<br />

mer detaljert og mer lekent enn NAD. Hr.<br />

Myrvold er klinkende klar etter lytting til Kåre<br />

Virud: -Dette er game, set og match til<br />

Cambridge! uttaler han skråsikkert. Rognlien er<br />

enig, Cambridge skilter med bedre plassering,<br />

nerve og slagkraft. Og ikke minst med mye<br />

bedre kontroll over begivenheter og klangfarger<br />

fra bunn til topp. At den allikevel låt litt skarpt i<br />

toppoktavene kan i alle fall delvis tillegges<br />

kablene.<br />

Når det gjelder den vakre, rolige og meget<br />

gode innspillingen fra Wakenius, delte vi oss i<br />

synet på hva som fungerte best, Cambridgens<br />

oppløsning eller NAD’ens behagelige, avrundede<br />

klang. Vi var for så vidt enige i at Cambridge<br />

var slankere og mer korrekt hifi, men undertegnede<br />

likte bedre den myke karakteren NAD kan<br />

vise til på denne innspillingen. Myrvold mente<br />

det tenderte mot "vaselin på NAD-linsa", og<br />

synes nok oppløsning var å foretrekke framfor<br />

behag.<br />

Så klinket vi til med litt head-banging, og<br />

begge spillerne gjorde en mer enn hederlig<br />

jobb. NAD var feit og deilig, Cambridge åpnere<br />

og med mer smekk i skarptromma. Vanskelig å<br />

si hva som var best; Cambridgen har ingen<br />

direkte feil her, men det kan være artig med litt<br />

fylde på den slags mørk rock.<br />

Videre med et klassisk verk med store utfordringer.<br />

"Kong Kastchels ifernal dance" er en<br />

oppvisning i dynamikk og villskap. Vi<br />

var også her enige om at<br />

Cambridgen trakk det lengste strå<br />

med bedre kontroll og oversikt, finere<br />

hornklang og heftigere dynamikk.<br />

Til slutt må vi trekke fram kvinnestemmen.<br />

Barb Jungr har ikke akkurat<br />

en lettvinn stemme å hanskes<br />

med, noe som virkelig kom klart fram<br />

her. Det samme fenomenet som ved<br />

blindtesten i forrige nummer kom<br />

tydelig fram også denne gangen. For<br />

på denne typen prøvelser kollapser<br />

NAD! Den som hele veien låter rundere<br />

og fyldigere, blir både pistrete<br />

og skarp på slike stemmer.<br />

Undertegnede som var rimelig imponert<br />

innledningsvis i blindtesten over<br />

(den da ukjente) NAD-spilleren, ble også den<br />

gangen grundig overrasket da kvinnestemmen<br />

kom så totalt skamfert ut av det. Cambridge er<br />

heller ikke lytefri i denne sammenhengen, selv<br />

om den låter både mer organisk og bedre kontrollert.<br />

På slike innspillinger skilles klinten fra<br />

hveten, såpass er klart.<br />

Felles konklusjon<br />

Det er vel åpenbart at vi raskt ble enige om at<br />

Cambridge D500SE trekker det lengste strået<br />

her. Den er bedre oppløst, har bedre styring og<br />

dynamikk, i det hele tatt bedre på de fleste<br />

parametere. Ikke sånn og forstå at den banker<br />

NAD flatt på alt, men som en helhetsvurdering<br />

vil den fungere best i de fleste anleggene.<br />

Sannsynligvis med unntak av de anleggene som<br />

heller mot det kjølige og analytiske, der<br />

Cambridge kan bli for mye av det gode.<br />

NAD CD 521 og Cambridge DV500SE, begge<br />

med pris 1998,-, og begge importert av Hifi-<br />

Klubben.<br />

6/2004<br />

61

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!