You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
uttrykk og dikteriske egenskaper. Og det finnes<br />
masse å glede seg over. Spesielt de pianobaserte<br />
sangene fremstår etter min mening som<br />
platas desiderte høydeputer. Utgivelsen er<br />
svært velprodusert og lyden er gjennomgående<br />
meget bra. Enkelte kutt er noe av det beste jeg<br />
har hørt på lydfronten i år. Arrangementene er<br />
lekre og varierte. Når en i tillegg får et knippe<br />
virkelig gode tekster pakket inn i (med noen få<br />
unntak) meget gode og veldreide melodier.<br />
Hva mer kan en egentlig ønske seg? For meg<br />
var dette et overraskende og oppløftende møte<br />
med en artist som fortjener å bli lyttet til.<br />
Anbefales på det varmeste!<br />
"Come Shine"<br />
With the Norwegian Radio Orchestra in<br />
concert (Curling Legs)<br />
Dette er en innspilling fra Kongsbergjazz i år.<br />
Stort orkester, et knippe jazzmusikere, ti gode<br />
standardlåter og en dame (Live Marie Roggen)<br />
som synger praktfullt. Det svinger, det eksploderer<br />
i et dynamisk fyrverkeri, det er sart, det<br />
er vart, det er trøkk og til tider nyskapende.<br />
Produksjonen er relativt bra – selv om jeg av<br />
og til føler at orkestret er spilt inn på langdistanse.<br />
Det betyr at orkestret føles litt vel langt<br />
bak i lydbildet. Vokalen derimot er virkelig flott<br />
– og dynamikken på platen er til tider ganske<br />
sjokkerende. En flott innspilling.<br />
"Live in Cape Town"<br />
The Brazz Brothers & Women united<br />
(Brazz Records)<br />
Dette oppfattet jeg i utgangspunktet som et<br />
ganske sært og introvert prosjekt.<br />
Utgangspunktet er Brazz Brothers som for<br />
anledningen har fått med seg ti kvinner fra Sør<br />
Afrika med det talende navnet Women United.<br />
De står for sang og rytmeinstrumenter – mens<br />
de norske gutta byr på ei blåserekke av dimensjoner.<br />
Resultatet er noe av det kuleste og<br />
morsomste jeg har hørt på lenge. En skulle tro<br />
at norskinspirerte toner burde kræsje skikkelig<br />
med dynamiske og rytmiske damer med rot i<br />
den Afrikanske musikktradisjonen. Så feil kan<br />
en ta – for så er overhodet ikke tilfellet.<br />
Derimot fungerer symbiosen perfekt og musikken<br />
får en dynamisk og nyskapende karakter<br />
som er en nytelse å lytte til. Stilen har fått det<br />
talende navnet "SouthAfroBrazz". Lyden på<br />
produksjonen er til tider vanvittig bra – og<br />
enkelte av de mer rytmiske innslagene gjør lytterommet<br />
om til en fargesprakende kulturell og<br />
musikalsk fest. En utgivelse du bør unne deg å<br />
lytte til. Dette er fantasifullt, nyskapende, rytmisk<br />
og ikke minst veldig morsomt!<br />
"The Next Step"<br />
Jon Larsen m/fler (Hot Club Records)<br />
Jon Larsen er vår gitar virtuos-o fremfor noen.<br />
På denne utgivelsen går han stillere i dørene.<br />
Han har fått med seg Egil Kapstad, Bjørn<br />
Alterhaug, Håkon Mjåset Johannesen og ikke<br />
minst Hilde Hefte på et prosjekt som aspirerer<br />
til å være en av høstens vakreste jazzplater.<br />
Den er ganske lavmelt, produksjonen er bortimot<br />
perfekt og Hilde Hefte synger med en<br />
nærhet og innlevelse av de sjeldne. Dette er<br />
enkelt og greit en praktfull jazzinspilling som<br />
gir fred og ro til sjelen – ikke minst fordi lyden<br />
er så god at den vil spille bra på nesten alle<br />
anlegg.<br />
"Universal Syncopations"<br />
Miroslav Vitous, Jan Garbarek, Chick<br />
Corea, John McLaughlin, Jack DeJohnette<br />
(ECM)<br />
Det er ingenting å si. Dette er praktfullt med<br />
Jan Garbarek tilbake i det lyriske og melodiøse<br />
hjørnet!<br />
"Dusty Boots "<br />
Olav Støylen (Kultur Spetakkel)<br />
Olav Støylen spiller køntri med ø. Egentlig merker<br />
jeg at jeg havner i forsvarsposisjon – en<br />
køntriplate i <strong>Fidelity</strong> – fordommen kommer veltende<br />
. Det neste er vel svensktoppar? Men –<br />
min hypotese er at det ikke finnes dårlig<br />
musikk – men en stor mengde håpløse musikere.<br />
Olav Støylen er ikke en av dem. Han leverer<br />
en køntriplate det virkelig står respekt av.<br />
For hans musikalske uttrykk som de fleste av<br />
oss forbinder med hoppla, hestemøkk, steelgitarere<br />
og lassokasting – er tuftet på et musikalsk<br />
fundament som gjør fordommer til skamme.<br />
Han er trofast mot sjangrene og han<br />
benytter nokså tradisjonelle musikalske virkemidler.<br />
Det er bare det at de fungerer. Jeg får<br />
fot så det holder – og drømmer om en stor bil,<br />
cruisekontroll og den amerikanske prærien. Og<br />
musikken er på ingen måte stereotyp eller kjedelig<br />
– snarere variert, velprodusert og dyktig<br />
fremført. "Dusty boots" er rett og slett en<br />
plate jeg liker – og det er køntri med ø! Kan<br />
det være noe jeg har spist?<br />
"Got milk if you want it!"<br />
Dr. Bekken (Sonor)<br />
"An audience wants only one thing: to be<br />
entertained!" står det å lese på coveret til<br />
denne Cd-en. Videre: "blues og jazz har alltid<br />
vært totalt uatskillelige". Det er utgangspunktet<br />
og det er pakka. Jazz inspirert blues eller<br />
bluesinspirert jazz – fremført med humør og<br />
temperament. Opptaket er gjort live på Hr.<br />
Nielsen 6. september i år. Det er sjelden en<br />
hører så inspirert og sprudlende musikk.<br />
Skikkelig trøkk, en usedvanlig spilleglede som<br />
gjør at jeg bokstavlig talt digger denne plata.<br />
Tolv spor med glad blues/jazz som alle har<br />
massevis av glede og humør. Piano, bass, trommer<br />
og saksofon – samt et og annet trekkspill.<br />
Lyden er live – det er trøkk, dynamikk og produksjonen<br />
holder god kvalitet. Dr. Bekken leverer<br />
en utrolig morsom utgivelse som gir fot fra<br />
første til siste tone dør ut.<br />
6/2004<br />
45
Change language