Hele bladet - Fidelity

transienter fra for eksempel et klaver. Det er
som om anslagene er ørlite for sakte. Det mangler
litt fart og sprut!
CD-mediet har en iboende treghet tilsvarende
en stigetid på ca 17.5 mikrosekunder, som for
eksempel er tregere enn vanlige forsterkerkretsløp.
Dette fenomenet er lite omtalt i fagpressen
for øvrig så jeg har måtte grave litt på egenhand.
Da jeg ikke er noen digitalingeniør så ser
jeg 3 mulige forklaringer, eventuelt også en
kombinasjon av disse:
1. Den subjektive "tregheten" i lyden skyldens
at CD-mediet hele tiden må kalkulere seg
gjennom (oppover og nedover) alle toners kontinuerlige
nivåendringer.
2. En annen forklaring kan være at selve
PCM teknologien har en iboende lydskavank.
Dens måte å oppstykke og pakke signalene på
er dataeffektivt (plassbesparende), men inndelingen
i Mest Signifikante Bit og Minst
Signifikante gir kanskje PCM-teknologien dets
lydsignatur?
3. Den tredje muligheten kan være at den
begrensede stigetiden skyldes den begrensede
bandbredden på (kun) ca 20kHz. Fra forsterkerkretsløp
vet vi jo at større båndbredde gir raskere
stigetid.
Nye formater
Både DVD-A og SACD har tekniske data som
overgår vanlig Red book CD-standard, og som
burde muliggjøre at man blir kvitt CD-mediets
siste rest av egenlyd. Begge formatene tar
utgangspunkt i den samme CD-skiva på 12cm,
men har inntil 7 ganger så høy lagringskapasitet
takket være tettere spor og en tynnere laser.
Formatlikheten stopper ved det fysiske. Mens
DVD-A i praksis er en CD på steroider, basert på
samme PCM teknologi med opp til 192kHz
samplingsfrekvens og 24bit oppløsning, så er
SACD basert på DSD prinsippet. SACD gir ikke
like gode måledata på papiret, men hevder å ha
en mer "analog" signalbehandling og en mer
skånsom høyfrekvensfiltrering. Teknisk interesserte
lesere kan lesere mer om respektive teknikker
på den informative nettportalen:
www.audiophile.no.
Vær imidlertid oppmerksom på at disse 2 nye
formatene er (minst) like avhengig av tradisjonell
god ingeniørkunst og høy komponentkvalitet
som CD-spillere. Selv om DVD-A har 7
ganger lagringsplassen, så betyr ikke det at
lyden blir 7 ganger bedre! En påkostet CD-spiller
vil følgelig fremdeles gi bedre totallyd enn en
rimelig "superformat" spiller. Det samme kan
sies om forseggjorte musikkutgivelser på CD,
framfor "venstrehandsutgivelser" på
SACD/DVD-A.
Det er vanskelig å si hvem av DVD-A eller
SACD som låter best. Begge formatene er ikke
helt ferdig med barnesykdommene og utvalget
av gode innspillinger er nokså dårlig. Man bør
derfor avvente en endelig konklusjon hva angår
optimal 2-kanals lydkvalitet. Men i mellomtiden
kan vi jo synse litt: Dersom det viser seg at CDmediets
"treghet" forsvinner ved større bandbredde,
så er det gode nyheter for DVD-A og
56
6/2004
alle aktører som i dag har investert i PCM teknologien.
Hvis det derimot viser seg at også DVD-A er
beheftet med noe av den samme lydsignaturen
som CD, og denne kan knyttes til deres felles
PCM plattform, så kan SACD vise seg å ha det
største lydpotensialet. Et tankekors i så fall blir
da at store deler av musikkproduksjonen siste
20 årene nettopp er mikset og lagret i PCM. En
skremmende tanke!
Multikanalslyd
Ovennevnte er skrevet ut i fra en audiofils ståsted,
basert på tradisjonell 2-kanals stereolyd.
Men enten man liker det eller ei, så vil nok vi
Hi-Fi entusiaster ikke få noen særlig innvirkning
på framtidens markedssituasjon. Dersom verden
skal få en ny etablert lydstandard så fordrer det
en markedsoppslutning som langt overgår antall
Hi-Fi entusiaster. Tilsvarende sterke krefter er
også inne i bildet mht. opphavsrettigheter og
kopibeskyttelse av musikken, hvem som satser
flest milliarder i innledende markedsføring,
patentrettigheter og annen markedsmakt. Her er
det i øyeblikket virkelig storkapitalistiske krefter i
sving.
I skrivende stund oppfatter jeg markedssituasjonen
som følgende: Drivkraften bak de nye
mediene er primært muligheten for å bruke den
økte lagringskapasiteten til flerkanalslyd som
kan avspilles over samme anlegg som benyttes
til hjemmekino. Flere og flere familier skaffer
seg nå slike hjemmekinoanlegg og utviklingen
går altså mot en integrering av musikk og film i
de tusen hjem. Som et apropos kan man jo se
hvordan dagens CD-titler ofte inkluderer en gratis
DVD med musikkvideo etc.
Jeg tror for øvrig at flerkanalslyd også har et
enormt potensialet for oss Hi-Fi entusiaster.
Etter hvert som musikerne og produsentene
lærer seg å mikse lydkanalene på musikkens
premisser, slik at bakkanalene brukes på en diskret
og riktig måte, så får man en dramatisk
økning i realismen i lyden. Det blir som å gå fra
mono til stereo.
For plateselskapene så er dessuten flerkanalslyd
et nytt påskudd til å selge gammel musikk
på (atter) ny tapning. Men viktigst av alt er
mulighetene som musikkindustrien nå har til å
få den kopibeskyttelsen de ikke fikk da CDmediet
ble lansert. CD-signalet kan i dag kopieres
fritt ut av drivverket ved hjelp av SPDIFutgangen.
Den "bakdøra" er lukket i DVD-A og
SACD, som tilbyr både en lukket digital signalbehandling
og kildekoding av hver plate.
Neste spørsmål blir derfor ikke om vi får et
nytt format, men hvilket format vi får.
And the winner is….
Foreløpig har SACD opparbeidet seg en klar
ledelse over DVD-A. Sony og Philips har kjørt
knallhardt ut og investert i flere fabrikker som
nå pumper ut SACD plater til subsidierte priser.
Antall titler nærmer seg 1500, som er 4-5 ganger
så mange som DVD-A. I tillegg er det Sony
og Philips som eier patentrettighetene til å lage
2-lags plater. Dette utnytter de til å selge hybride
plater, hvor toppskiktet fungerer som en vanlig
CD, og hvor bunnskiktet først aktiviseres i en
SACD spiller. Det geniale er selvsagt at utgivelsen
kan selges i alle platebutikker side om
side med vanlige CD-plater. Platebutikkene slipper
å opprette egne avdelinger for dette nye
formatet. DVD-A har ikke adgang til 2-lags teknologien,
og har i stedet eksperimentert med 2sidige
plater. Her har de imidlertid møtt tekniske
problemer, da den totale tykkelsen tangerer
toleransen hos de fleste CD-spillere. Man risikerer
da i verste fall at de 2-sidige platene ikke
blir baklengs kompatible med de om lag 1 milliard
CD-spillerne som allerede eksisterer. Hvis
ikke DVD-A gjengen klarer å løse dette tekniske
problemet, så tipper jeg de er ute av dansen.
Summa summarium
På den annen side så er PCM i dag den prisgunstigste
og altdominerende teknologien på
digital lydbehandling, og med et meget lavt
prisnivå. Se bare hvor billig man kan kjøpe en
Behringer Ultra-Curve A/D/A konverter/equalizer.
Det spørs hvor fort musikkindustrien makter å
skifte ut relativt nytt utstyr. I så fall ender man
opp med å høre på PCM-opptak via SACD.
Sony og Philips er i ferd med å lykkes med
SACD. Forhåpentligvis har vi nå fått et medium
som definitivt overgår vår hørsel, og som vi kan
slå oss til ro med i overskuelig framtid. Om ikke
annet så kan jo LP-platens levetid på +40år
være et forbilde. Er du klar til å investere betydelig
summer for å erstatte din eksisterende
CD-samling for bedre lyd- forhåpenlig- bør de
nye høyoppløslige digitalavspillerne være på
toppen av lista. Gruppetesten i forrige nummer
av Fidelity indikerte likevel at rene CD-spillere
gir best lyd for pengene om du satser videre på
PCM/CD. Det vil enda ta lang tid før den tradisjonelle
CD-spilleren er utkonkurrert. I de påfølgende
sidene omtaler vi noen av de mest interessante
16/44 CD spillere på markedet. En av
disse kan bli fremtidens digitalavspiller for
deg...