You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Audio-frikernes drømmeanlegg: Jan Myrvold<br />
Veien til Rom<br />
Oppvåkningen<br />
Jeg debuterte i (det tidvis svært så oppskrytte)<br />
arbeidslivet som sekstenåring , omtrent samtidig<br />
som punkrocken hamret spikrene i glamrocksarkofagene.<br />
Den første lønningen gikk selvsagt<br />
uavkortet til mitt aller første helt egne hi-fi oppsett.<br />
JVC platespiller, Fergusson forsterker, og<br />
Expert høyttalere. Senere supplert med Apollo<br />
kasett-deck. Nøyaktig hvor "fi" dette lød, kan<br />
man i ettertid selvsagt diskutere. Men vi levde<br />
lykkelig, helt enkelt fordi jeg og mine kamerater<br />
ikke hadde noe særlig erfaringsgrunnlag eller<br />
oversikt over, og langt mindre hadde råd til, hva<br />
som fantes av utstyr ellers. Men en ting hadde<br />
vi alle oppdaget: det var veldig stor variasjon i<br />
lydkvalitet på de ulike vinylplatene. De som var<br />
presset i Vest-Tyskland lød nesten alltid best.<br />
Den første indikasjon på at det alltid vil være<br />
programmaterialet som er viktigst. Bullshit in =<br />
bullshit out.<br />
Først et lite stykke inn på åttitallet fikk jeg<br />
opplevelsen av at utstyret musikken gjengis<br />
gjennom kan skape dramatiske forskjeller i lytteopplevelsen.<br />
Hjemme hos en kamerat, hvis<br />
forfedre tilhørte en annen økonomisk galakse,<br />
fikk jeg for første gang høre et<br />
Electrocompaniet-oppsett. Et frø var plantet.<br />
Oppvåkningen mk II<br />
I takt med en stadig ekspanderende platesamling<br />
gjennomgikk hi-fi-anlegget sporadiske<br />
komponentutskiftninger helt til jeg solgte absolutt<br />
alt jeg eide, og da mener jeg absolutt alt –<br />
inklusiv leiligheten. Jeg begynner nesten å grine<br />
når jeg tenker på alle de sjeldenhetene og godbitene<br />
Ringstrøms Antikvariat overtok for spottpris.<br />
Hjemme i gamlelandet etter et lengre utenlandsopphold<br />
(som hadde tæret betydelig på<br />
valutareservene), var noen av mine bekjente i<br />
ferd med å dra i gang Danmarks Hi-Fi Klub i<br />
Torggata i Oslo. Her fantes rikelig med budsjettoksygen<br />
for hyperventilerende musikkjunkies.<br />
NAD 3040 PE og JBL monitorer – senere avløst<br />
av Dali 400 – ble faste følgesvenner sammen<br />
med daværende samboers (jo da, jeg hadde<br />
engang en viss grad av sosial og anatomisk waf<br />
!) Technics platespiller, senere supplert med<br />
Rotel cd-spiller.<br />
I andre halvdel av nittitallet ble jeg endelig i<br />
stand til å anskaffe meg mine første produkter<br />
fra Electrocompaniet. Etter at den velkjente duo<br />
4.5 pre og AW 60 var i hus, måtte jeg selvsagt<br />
oppgradere litt på programkildesiden også. En<br />
telefon til kollega og barndomsvenn Rognlien<br />
(som jeg for øvrig ikke hadde hatt noen særlig<br />
grad av kontakt med de siste tjuefem år), medførte<br />
et besøk hjemme hos ovennevnte for å<br />
høre på et Cambridge-oppsett han hadde til<br />
salgs. Etter at vi ble enige om rammevilkårene<br />
for en hurtig transaksjon, fant Rognlien det tilforlatelig<br />
å koble opp et anmeldereksemplar av<br />
80<br />
6/2004<br />
Hvordan kommer man raskest<br />
(og billigst) til Rom? Man bør i<br />
hvert fall vite sånn noenlunde<br />
hva man vil oppleve på destinasjonen<br />
før man bestiller billett.<br />
I mitt musikalske Rom<br />
skal det være både luft, varme,<br />
nærhet, krefter, dybde<br />
og……rom!<br />
en Wilson Benesch The Circle platespiller med<br />
en Audio Innovation rørforsterker foran Snellene<br />
sine. Dette låt jo så vanvittig mye bedre! For en<br />
varme, for et rom, for en nerve! Der og da var<br />
det helt uforståelig hva jeg i all verden skulle<br />
med cd-spiller! Eller transistorforsterker! Et nytt<br />
frø var i jorden. Det var bare å vente på våren.<br />
Ja takk – begge deler:<br />
I dag er jeg godt forspent med både vinyl- og<br />
cd-spiller, rør- og transistorforsterkere. Jeg mener<br />
man ikke kan bombastisk fastslå at det ene er<br />
bedre enn det andre. Men jeg føler at anlegget<br />
mitt ikke er komplett uten begge deler. På noen<br />
typer musikk fungerer vinyl og rør best, på<br />
andre cd og transistor. Som skribent i dette tidsskriftet<br />
er jeg også nødt til å ha litt av hvert for<br />
å kunne sammenligne med det utstyret jeg skriver<br />
om. I avsnittene ovenfor har jeg redegjort<br />
for hvilke opplevelser som har vært utslagsgivende<br />
for mine utstyrsmessige veivalg. Når man<br />
går til anskaffelse av et produkt, vil man alltid<br />
søke å få det produktet som gir best mulig<br />
ytelse av det man etterstreber for en gunstigst<br />
mulig pris. Hvor mye penger man syns man kan<br />
tillate seg å legge i denne formen for interesse,<br />
blir jo alltid en svært subjektiv vurdering ut fra<br />
ulike prioriteringshensyn og økonomiske rammer.<br />
Programkilder<br />
Som vinylspiller har jeg valgt meg Clear Audio<br />
Champion. Denne leveres med en Rega OEM<br />
RB250 arm. Bortsett fra armen er Clear Audio<br />
tysk tvers igjennom. Her oser det av grundighet<br />
og byggekvalitet i alle detaljer, og designet er<br />
heller ikke å kimse av. Spilleren har remdrift og<br />
er utstyrt med en såkalt stand-alone AC-motor.<br />
Motoren sitter i et karosseri av valset stål. Man<br />
skifter enkelt mellom 33- og 45-hastighet ved å<br />
flytte drivreimen et hakk opp på motorspindelen.<br />
Platetallerkenen er i en slags gjennomsiktig<br />
silkefarget utførelse av et silikon/akryl materiale<br />
og er av 28mm tykkelse. Denne hviler på en<br />
bæreplatform som igjen har en oljesmurt kule<br />
som eneste kontaktpunkt med resten av bæresystemet<br />
som igjen er fastmontert i selve dekket<br />
av 19mm perspex. Altså ingen fjærende elementer,<br />
så spilleren er temmelig ømfintlig for vibrasjoner.<br />
Det finnes etter hvert ganske mange gode<br />
platespillere i denne prisklassen (ca 9000.m/arm),<br />
eksempelvis fra Pro-Ject, Mitchell, Rega,<br />
Audio Note, Linn, for å nevne noen. Jeg valgte<br />
Clear Audio hovedsakelig fordi den har meget<br />
gode egenskaper på områdene varme, fyldighet,<br />
rytmisk fremdrift, og en eventyrlig tredimensjonalitet<br />
i lydbildet. Jeg registrerer at vår venn<br />
Duelund kaller den "Klirr Audio", og han kan<br />
vel under tvil innrømmes et visst poeng her. Den<br />
er nok ikke like musikalsk lettflytende i mellomtonen<br />
som for eksempel spillerne fra Pro-Ject<br />
kan være, men til gjengjeld har den mye mer<br />
autoritet i grunntoneområdet. Min vinylsamling<br />
består i hovedsak av innspillinger fra søtti- og<br />
åttitallet, mest rock-basert musikk. Derfor syns<br />
jeg disse egenskapene blir tungtveiende for mitt<br />
valg. En annen medvirkende faktor i beslutningsprosessen<br />
var at denne spilleren enkelt kan<br />
oppgraderes til noe Clear Audio kaller "Level<br />
2", noe jeg antageligvis vil gjøre når økonomien<br />
tillater det.<br />
Som pick-up har jeg også valgt Clear Audio,<br />
nærmere bestemt Virtouso Wood moving magnet<br />
(ca kr 3500.-), Den kompletterer de ovennevnte<br />
egenskaper. Jeg sitter for øyeblikket og<br />
venter på en Lyra Helikon moving coil, men er<br />
litt i tvil om Rega-armen jeg har nå er helt kompetent<br />
til oppgaven, men ved oppgradering til<br />
"Level 2" ryker nok denne armen ut.<br />
Til avspilling av digitallagret musikk har jeg<br />
satt Electrocompaniet EMC 1 i oppgradert versjon<br />
til jobben. Dette er vel en spiller som bør<br />
være velkjent for de aller fleste. Dette er også et<br />
produkt som har et grunnsolid rytmisk driv og<br />
slagkraft, varm, åpen mellomtone og en ganske
Change language