You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Lyden av rør<br />
Hva er rørlyd? Hvordan spiller egentlig rør rent lydmessig? Jeg, og<br />
mange skribenter med meg bruker uttrykket rørlyd eller røraktig lyd i<br />
vår beskrivelse av klangkarakteren i forskjellige hi-fi komponenter. Men<br />
hva er det egentlig vi mener med dette? <strong>Fidelity</strong> prøver her å gi en<br />
beskrivelse av rørenes egenlyd.<br />
Ideen til denne artikkelen dukket<br />
opp siden, jeg til dels har testet<br />
en del rørutstyr i det siste, og til<br />
dels siden jeg har testet en del<br />
transistorisert utstyr som har denne<br />
karakteren av å spille som rør. Jeg<br />
har i min beskrivelse av lyden på<br />
disse komponentene til stadighet<br />
brukt uttrykket rørlyd, og automatisk<br />
gått ut fra at alle forstår hva<br />
jeg mener. Med snart 15 års erfaring<br />
som skribent og 25 år som hifi<br />
entusiast tar man kanskje en del<br />
ting for gitt? Man forventer nesten<br />
at leserne har like lang fartstid og<br />
erfaring som en selv, og derfor<br />
umiddelbart forstår hva jeg mener.<br />
Det er vel en litt optimistisk antagelse.<br />
Og er i hvert fall et helt feil<br />
utgangspunkt for en skribent. Jeg<br />
skal prøve å rette opp litt på mine<br />
feil ved å skrive denne artikkelen.<br />
En annen grunn jeg ser til behovet<br />
for denne beskrivelsen er at<br />
uttrykket rørlyd brukes feilaktig av<br />
både en del skribenter og lekfolk<br />
der ute. Så selv om du har lang<br />
fartstid kan det tenkes at du egentlig<br />
ikke vet hva rørlyd virkelig er.<br />
Trafolyd eller hva<br />
som ikke er rørlyd…<br />
Mange tror at rørlyden typisk preges<br />
av avrundet – uoppløst – diskant<br />
og pløsete - udynamisk - bass.<br />
Dette er helt feil. Disse karakteristikkene<br />
skyldes dårlige utgangstrafoer<br />
i effektforsterkeren og ikke rørene i seg<br />
selv. Dårlige trafoer er såpass utbredt at denne<br />
karakteristikken går igjen i svært mange av rør<br />
effektforsterkerne som finnes på markedet.<br />
Dessverre. Har man først hørt en rørforsterker<br />
med gode utgangstrafoer, eller de enda bedre<br />
OTL (Output Transformer Less) forsterkerne helt<br />
uten transformatorer på utgangen, vet man at<br />
disse negative egenskapene ikke ligger i rørene.<br />
Rør i CD-spillere, tunere, RIAAer og forforsterkere<br />
kobles som regel ikke gjennom trafoer og<br />
har derfor sjelden denne karakteren, selv om<br />
det er verdt å merke seg at en del konstruktører<br />
med vilje legger til disse - i mine ører negative –<br />
egenskapene for at utstyret skal låte enda mer<br />
82<br />
6/2004<br />
"rørende".<br />
Ved å lytte til et bredt utvalg av forsterkere<br />
med rør finner man dessuten at disse spriker<br />
voldsomt i karakter både i bass, mellomtone og<br />
diskant. Ut fra dette kan vi konkludere med at<br />
rør ikke har en slik generell tonal karakter som<br />
mange tror. Rør låter ikke alltid varmt og snilt,<br />
selv om flertallet av rørene på markedet har<br />
denne karakteren. Det er helt andre egenskaper<br />
som er generelt typiske for rør.<br />
Andre komponenter<br />
som påvirker lyden<br />
Som nevnt kan utgangstrafoene ha en stor<br />
betydning på lyden fra rørforsterkere. Men også<br />
av Gunnar Brekke<br />
komponentene som utgjør kretsløpet<br />
rundt selve røret påvirker lyden. I en<br />
kobling, det være seg med rør eller<br />
transistorer, vil kabler/print, spoler,<br />
kondensatorer, potensiometre og<br />
motstander alle påvirke lyden av<br />
dette kretsløpet. Velger vi kabler med<br />
PVC-isolasjon, spoler med kjerne,<br />
elektrolytter, kull- potensiometre og<br />
motstander vil selv den mest moderne<br />
halvleder låte røraktig etter den<br />
allmenne oppfatning. Legger man til<br />
en dårlig strømforskyning med gammeldagse<br />
(germanium-) dioder og<br />
noen trege elektrolytter kan man få<br />
lyden så mørk, unyansert og kjedelig<br />
man bare vil. I en sånn setting kan<br />
man verken skylde på transistoren<br />
eller røret for den dårlige lyden.<br />
I moderne rørkonstruksjoner brukes<br />
det, liksom i moderne transistorkonstruksjoner,<br />
en blanding av komponenter<br />
som til sammen gir en den<br />
lyden man ønsker. For det meste brukes<br />
det "moderne" komponenter<br />
som metallfilmmotstander og polypropylenkondensatorer<br />
for å gi en<br />
riktigere og mer "moderne" lyd.<br />
Forskjellige rør – forskjellig<br />
lyd<br />
Ikke alle rør låter likt, eller har<br />
samme "mengde" rørlyd.<br />
Elektronrøret er en hundre år gammel<br />
konstruksjon og har selvfølgelig<br />
utviklet seg i løpet av den tiden. Ser<br />
vi for eksempel på (dobbeltriode)<br />
småsignalrør har de gått fra enkle ustandardiserte<br />
rør med variabelt antall ben, til rør med<br />
oktalsokkel (eks. 6SN7), til rør med nuvalsokkel<br />
(eks. ECC88), til miniatyrrør (eks. 6111) før man<br />
endte opp med den siste inkarnasjonen; nuvistoren<br />
(eks.6CW4 ). Alle eksemplene har noenlunde<br />
samme karakteristikk og kan brukes til<br />
samme oppgave. Etter som utviklingen har gått<br />
har rørene fått bedre data, men samtidig mener<br />
mange at de besitter mindre og mindre rørmagi.<br />
Av disse rørene er uten tvil ECC88 det mest<br />
brukte og er tilgjengelig fra alle (tidligere og<br />
nåværende) rørprodusenter. Dette gjør at dette<br />
røret alene kan fåes i hundrevis av forskjellige<br />
inkarnasjoner, som alle låter forskjellig. Med
Change language