Martonheftet - Museum Stavanger

marton
Snøskeise
Sylletopp
Singlebånd
Flere i gata hadde snøskeiser av tre. Ingen hadde ski.
Men mange laget miniski av tønnestaver. Det ble mye
moro av det.
Når våren kom og det ble varmere i været, kom
«mablistiå». Da spilte ungene i gata med klinkekuler
(mabliskuler) med «iddisar» (hermetikketiketter)
som premier.
Noen lekte med «sylletoppar» (snurrebasser) som de
fikk til å spinne ved hjelp av et «sveibetre» (en skolisse
festet til en pinne).
Marton hadde det fineste singlebåndet i gata. Det
hadde han fått av bestefaren som var bøkkermester
og laget tretønner. Mange av ungene i gata tigget
Marton om å få «låna singlebåndet ein gong rundt
nullen» (rundt kvartalet). Men det var ikke alltid at
Marton ville låne singlebåndet bort.
Enkelte unger hadde stylter med flere trinn. Det var
bare de største som greide å holde balansen på øverste
trinn.Det hendte at de fikk seg noen kraftige slag på
munnen når de mistet balansen. Da løsnet det gjerne
en og annen tann.
Fotballer var ikke å få kjøpt den gang. Men noen unger
sydde seg små lærballer av skinn som de fikk av
skomakeren. Ballene stoppet de gjerne med gamle
tøyfiller. Men det var ikke alltid at ballene ble helt
runde.
Marton og ungene i gata kunne leke nesten over alt.
Veien til åpne marker var ikke lang siden det ikke var
så mange hus i byen den gang.
Kanskje der du bor nå var langt på landet den gang?
12