Martonheftet - Museum Stavanger

marton
Skilt utenfor
håndverkernes
verksteder.
Her holder skomakeren til.
Smeden hang gjerne opp et skilt med en ambolt som
motiv, skomakeren en støvel ol.
Mange håndverkere laget mest ting og utstyr som de
brukte på skipene og i forbindelse med fisket. Men de
laget også ting som folk hadde bruk for hjemme.
Håndverkerne holdt gjerne sammen i foreninger eller
laug som de kalte det. Håndverksmestrene var nøye
på at svennene og læreguttene oppførte seg skikkelig
og var høflige mot alle. De måtte ikke skjemme ut
håndverker-standen.
Håndverkerungdommene var ikke så populære blant
jentene som sjøguttene. Håndverkerne hadde nemlig
ikke så høy status som sjøfolkene.
Marton hadde hørt at konditor Holst var «ein av de
snillaste håndverkerne i byen», for han hadde sitt
eget private suppekjøkken der han delte ut gratis
suppe til fattige.
Blokkmakerne laget blokker som ble brukt når noe
skulle heises eller fires på land eller ombord på
skipene. Ved hjelp av blokker gikk arbeidet mye
lettere. Det ble brukt mye blokker til all slags arbeid
ombord på de store seilskipene.
Bøkkerne laget tønner av tønnestav, tønnebånd,
bunner og lokk. Tønnene ble for det meste brukt til
salting av sild og kjøtt.
Garverne sørget for å gjøre skinn og lær mykt og
holdbart.
Buntmakerne sydde klær av skinn og pels. De
sydde pelskåper og skinnluer, muffer og pelskrager.
Hattemaker Matt var kjent for sitt gode lag med å
lage flosshatter til de rike i byen.
Hjulmakerne laget alle slags hjul til kjerrer og
vogner. Hjulene var gjerne av tre. Men rundt hjulene lå
det et bånd av jern for at ikke treet skulle slites så fort
28