Martonheftet - Museum Stavanger

Oppgaver:
1. Hvordan gikk Marton kledd til hverdags?
Skriv slik: Til hverdags hadde Marton på seg:
2. Tegn mor, far og Marton når de har på seg de
beste klærne sine.
3. Skriv navn på klær som ikke brukes så ofte i vår tid.
Overskrift: Klær som de brukte før i tiden.
julefeiring
Når det nærmet seg jul, hadde folk det ikke så travelt
som mange har i vår tid. Mange voksne gikk arbeidsledige
og bare ventet på at sildefisket skulle begynne
utpå nyåret. De som var uten arbeid, hadde lite penger
å kjøpe for til jul.
Men mølleren i Steinkargata var ikke arbeidsledig.
Han og møllersvennene hans arbeidet på spreng med
å få mel og malt ferdig til jul. Melet trengte folk til
julebaksten og maltet skulle de ha til juleølet.
Like før jul, på St. Thomædagen, ringte Domkirkens
klokker. Da visste folk i byen at det skulle være utdeling
av penger til de fattige. Marton visste om mange
fattige i gata hans som håpet på å få små pengegaver
til litt ekstra i julen. Både voksne og barn trengte mat
og klær.
Mor til Marton støpte alltid mange stearinlys til jul.
Hun støpte lys til ungene, til lysekronene og lys til
å ha i lyktene når de gikk ute i mørket.
«Lys gjør godt for sjelå,» brukte mora å si.
Marton og di gikk i Petrikirken på julaften. Etter gudstjenesten
samlet familien seg hjemme hos Marton og
di. Da spiste de fersk torsk med flatbrød og torskelever.
Far til Marton satte aller mest pris på den gode torske -
leveren. Marton gledet seg mest til desserten som var
risengrøt. I flere år på rad hadde han funnet mandelen
19
en stavanger-gutt fra seilskutetiden
Domkirkens klokker
kimte på St. Thomædagen.