Martonheftet - Museum Stavanger

marton
Og våre døtre gikk ei med slør og fine hansker på,
med sådan’ ting de fikk ei tillatelse å gå.
Vi satte alltid tæring, alltid tæring,
nøyaktig etter næring, og derfor gikk det godt.
Igjennom gaten sprang vi så snart vi skulle i trafikk,
og under det så sang vi, så rett det hadde skikk.
Det gikk med fryd og gammen, fryd og gammen,
og alle holdt vi sammen i både godt og ondt.
Vi spiste simple retter, og de gled nokså villig ned,
om slikt som koteletter vi visste ei beksjed.
Vi komla fikk med dott i, fikk med dott i,
og det det smakte godt i en kropp som sulten var.
Med bare øyne så vi og ikke gjennom brilleglass.
På halm i sengen lå vi og ei på springmadrass
I varme tresko gikk vi, tresko gikk vi
og ingen snue fikk vi på grunn av kolde ben.
Vi holdt oss aldri fremme ved noget valg, og ikke stod
vi selv med våre stemmer de styrende imot.
De stod for hele greien, hele greien.
Vi gikk for dem av veien og sagde ei en døyt.
Vi lånte ei av nogen, holdt krav og gjeld i fra vår dør,
løp ei med kontraboken som nu så mange gjør.
Vi visste ei å sige, ei å sige,
av svindel og deslike, tenk hvilken herlig tid.
Tellef Haraldstad
Ordforklaringer:
Lake – meget salt vann, Skufle – spa, Roman – lang
fortelling, bok, Poesi – dikt, Luksus – unødvendige ting,
Tæring etter næring – ikke bruke mer enn vi har råd til,
Gammen – glede, Døyt – grann, Kontrabog – bok som
viser hva vi skylder av penger, Deslige – lignende.
40