Martonheftet - Museum Stavanger
Martonheftet - Museum Stavanger
Martonheftet - Museum Stavanger
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
marton<br />
4. seilskuter<br />
skipsbyggerier<br />
Marton visste om mange steder i <strong>Stavanger</strong> der de<br />
bygde skip. Skipsbyggeriene ble gjerne kalt for skipsverver.<br />
Et skipsbyggeri lå like i nærheten av der Marton<br />
bodde i Strømsteinen ved Badedammen. De andre lå<br />
i Sandviken ved Bjergsted, på Kjerringholmen ved<br />
Børevigå og i Hillevåg.<br />
Det er fremdeles et sted i Østre havn som kalles Verket.<br />
Her ligger et lite hus, bekhus, som minne om den tiden<br />
det var kjølhalingsplass for skip på stedet.<br />
Det var skipskonstruktørene som først og fremst hadde<br />
ansvaret for utformingen av skipene som ble bygget.<br />
Før de kunne begynne å bygge et stort skip, måtte det<br />
utarbeides nøyaktige tegninger av skrog og rigg.<br />
Arbeidet på skipsbyggeriene startet gjerne kl 5 om<br />
morgenen og varte til kl 7 om kvelden. Når arbeidet var<br />
slutt for dagen, samlet noen arbeidere sammen flis og<br />
spon i store hauger. Disse fikk arbeiderne ta hjem som<br />
brensel. Det var vanlig å se arbeidere på skipsbyggeriene<br />
komme bærende på sekker med spon<br />
og flis hjem fra arbeid om kvelden.<br />
Etter at et skip var sjøsatt, ble det slept til en kai eller<br />
brygge der riggen ble satt på. Mens skroget ble bygget<br />
hadde rundtholdtmakerne til oppgave å gjøre ferdig<br />
master, rær og baugspryd. Det var en krevende oppgave<br />
å lage de riktige formene.<br />
Etter at rundtholdtmakerne var ferdige med sitt<br />
arbeid, kom riggerne til og reiste mastene opp og festet<br />
rærne. Det var ikke lite tauverk som gikk med til en<br />
stor rigg.<br />
44