Martonheftet - Museum Stavanger

marton
Koner ved skyllebrygga.
breiavannet
Marton hadde ei tante som bodde i Kongsgata like ved
Breiavatnet. Han fikk ofte være med mora å besøke
tanten. Marton syntes alltid dette var spennende. Da
forsøkte han alltid å få seg en plass nær vinduet slik at
han hadde utsikt til Breaivatnet.
Mange voksne hadde nemlig fortalt at de små barna
som ble født, var blitt fisket opp av Breiavatnet med en
sølvkrok med sukkerkavring på. Marton hadde vanskelig
for å tro at dette var sant. Men sikker var han
ikke. Han hadde nemlig aldri sett at noen barn ble til
på den måten. Ikke torde han å nevne dette for mora
eller tanten heller fordi han skjønte at de ikke likte å
snakke om hvordan barna ble til.
«Bredevannet», som de sa før, var mye større enn det
er i dag. Gang på gang er det blitt fylt ut for å gi plass
til nye gater og hus.
Den eldste veien inn til byen gikk langs Breiavatnet
omtrent der Kongsgata går nå. Der hvor denne veien
krysset Skolebekken (ved krysset mellom Kongsgata og
Klubbgata) gikk den gamle bygrensen. Her lå Sisehuset
eller tollstasjonen som en sier nå. Folk som
skulle inn til byen måtte passere tollstasjonen og betale
toll for eventuelle varer som de hadde med seg.
Mange hadde sin faste vaskeplass ved Breiavatnet. Det
var flere skyllebrygger langs strandkanten. Men det var
ikke hvem som helst som hadde lov å vaske klærne
sine her. De fleste bryggene var nemlig private.
Det var særlig en brygge ved Kiellandshagen som bare
«fine» folk fikk lov å benytte.
Det kunne være livlig trafikk på Breaivatnet da Marton
levde. Når isen la seg, ble det et samlingspunkt i byen.
Her gikk folk på skøyter, her spaserte de, her ble det
22